varmeenergi – Store norske leksikon (original) (raw)
Varmeenergi er energi som overføres fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur på annen måte enn gjennom arbeid eller overføring av materie.
Faktaboks
Også kjent som
termisk energi
I fysikken regnes termisk energi som den delen av energien i et stoff (for eksempel et legeme) som skyldes mikroskopiske, uordnede bevegelser av stoffets molekyler. Denne form for energi er karakterisert ved at den varierer i takt med temperaturen til stoffet, til forskjell fra for eksempel stoffets kjemiske energi.
Varmeenergi blir ofte knyttet til den delen av den termiske energien som kan brukes til nyttige formål. Det kan skje når energien, på grunn av temperaturforskjeller, naturlig overføres til et annet legeme. Overføring av varmeenergi kan skje ved hjelp av følgende:
- Varmeledning, som innebærer at varmeenergi transporteres gjennom et legeme under kontinuerlig temperatursenkning, eller overføres mellom legemer som står i fysisk kontakt med hverandre.
- Konveksjon, når varmeenergi transporteres fra et sted til et annet ved hjelp av en strøm av væske eller gass mellom disse stedene. Eksempel: vann som overfører varme fra fyrrom til radiator.
- Stråling, som skjer når varmeenergi overføres fra et varmere legeme til et kaldere uten at mediet som befinner seg mellom dem varmes opp. Eksempel: strålevarmen fra sola som varmer opp jordoverflaten uten at den mellomliggende atmosfæren varmes opp.
Nyttbar varmeenergi er en fysisk størrelse som angis med symbolet Q. I SI-systemet er målenheten for varmeenergi joule (J), men andre målenheter er fremdeles i bruk, som for eksempel kalori (cal) og British thermal unit (Btu).
- 1 cal = 4,1868 joule
- 1 Btu = 1,055 056 kilojoule