etnosentrisme – Store norske leksikon (original) (raw)
Etnosentrisme er et perspektiv eller en holdning der andres samfunn, kultur, verdier, normer eller praksis vurderes og måles ut fra de kulturelle forståelsesrammene som preger ens eget samfunn.
Faktaboks
av oldgresk ethnos ‘folkegruppe’ og oldfransk centre ‘senter/midtpunkt’
Etnosentrisme medfører gjerne en forherligelse av eget samfunn. Ved å innta et etnosentrisk perspektiv setter man sin egen gruppe i sentrum og gjør denne til målestokk for verdens samfunnsmessige og kulturelle forskjeller. Dette medfører at andre samfunn fremstår som ufullstendige og mindreverdige refleksjoner av ens eget.
Etnosentrisme blir ofte omtalt som motstykket til kulturrelativisme, som går ut på at kulturer ikke kan rangeres, men må forstås ut fra sine egne premisser.
Begrepet 'etnosentrisme' ble først brukt av den amerikanske sosiologen William Graham Sumner (1840–1910) i boken Folkways: A study of the sociological importance of usages, manners, customs, mores, and morals (1906). Etnosentrisme har siden blitt et viktig begrep innen antropologien. Forskere som blant andre Franz Boas, Bronislaw Malinowski og norske Fredrik Barth har understreket viktigheten av å overkomme etnosentrisme for å kunne forstå fremmede samfunn og kulturer. I det henseende er antropologisk feltarbeid ansett som en viktig fremgangsmåte.