etterklang – Store norske leksikon (original) (raw)
Etterklang, det fenomenet at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid. En lydimpuls vil reflekteres mellom vegger, tak og gulv i rommet, men ved hver refleksjon vil noe av lydenergien suges opp i veggen (absorberes), slik at lyden etter en tid ikke lenger er hørbar. Etterklang kan tenkes satt sammen av mange ekko i rask rekkefølge, men med avtagende intensitet.
Etterklangstid er den tiden det tar for en lydimpuls å synke til en milliondel av sin opprinnelige intensitet. Etterklangstiden er viktig for å karakterisere de akustiske forholdene i et rom. I folkelig tale betegnes ofte etterklangstiden feilaktig som akustikk: «Kirken hadde mye akustikk».
Etterklangstiden er som regel forskjellig for bass- og diskanttoner og kan reguleres ved hjelp av akustiske absorpsjons-materialer. Etterklangstiden bør være i gjennomsnitt under 0,5 s i kinolokaler, ca. 1 s i foredragssaler, 1,5–2 s i konsertlokaler og 3–5 s i kirker.