faradaykonstanten – Store norske leksikon (original) (raw)
Faradays konstant er den mengden elektrisitet (elektrisk ladning) som er nødvendig for å skille ut ett mol av et stoff fra en elektrolyttløsning. Symbolet for Faradays konstant er F, og navnet er hentet fra den britiske fysikeren Michael Faraday.
Faktaboks
Ladningen til et elektron kalles elementærladning (e), mens antall elektroner i ett mol er gitt av avogadrokonstanten (NA). Faradays konstant kan da fastsettes lik:
- F = e NA
Verdien av Faradays konstant ble i 2014 beregnet av CODATA til:
- F = 96 485,332 89(59) coulomb/mol (C/mol)
Standardavviket er gitt i parentes. Den foreldede enheten faraday tilsvarte verdien av Faradays konstant, og ble avrundet til 96 500 coulomb.
I 2018 bestemte Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) å redefinere grunnenhetene i SI-systemet, slik at de alle kunne baseres på eksakte verdier av naturkonstanter. I den forbindelse ble verdiene av avogadrokonstanten og elementærladningen endret til:
- NA = 6,022 140 76 × 1023 mol−1 (eksakt)
- e = 1,602 176 634 × 10−19 coulomb (eksakt)
De nye verdiene gjelder fra 20. mai 2019, og Faradays konstant blir da:
- F = 96 485,332 123 310 018 4 C/mol (eksakt)