fiol – Store norske leksikon (original) (raw)
Lodnefiol trives best på kalkrik grunn.
Skogfiol har hjerteformede blad og blekfiolette blomster.
Fiol er ei planteslekt med urter i fiolfamilien. Blomstene hos fioler er lette å gjenkjenne, med fem kronblader der det midtre, nederste som regel har streker som peker inn mot midten av blomsten og de fire andre står to og to på sida og over. Det er over 500 arter som samla sett er utbredt over hele Jorda, hovedsakelig i tempererte og alpine strøk. I Norge regnes 13 som opprinnelige og om lag 4 innførte arter finnes iblant forvilla.
Beskrivelse
Plantene er urter eller i sjeldne tilfeller små busker. Bladene er ofte hjerte- eller nyreforma, men noen arter har smalere, avlange blad. Ved basis av bladstilkene sitter det to akselblad som har ulik utforming hos artene.
Blomstene er ensymmetriske med fem kronblad og fem begerblad. Det midtre, nedre kronbladet har ofte streker og fargetegninger som peker mot åpningen til nektarspora som er en del av dette kronbladet. De fire andre kronbladene sitter to og to på sidene, og disse kronbladene kan også ha striper. Det er fem pollenbærere, og disse sitter tett sammen inn mot griffelen slik at det kuleforma arret stikker litt ut foran de fem pollenknappene. Pollinatorer vil derfor treffe arret og kunne avsette pollen før de berører pollenknappene og slik øker sannsynligheten for krysspollinering. Noen arter produserer om høsten små blomster som ikke åpner seg og følgelig sjølpollinerer (kleistogame blomster).
Frukta er en kapsel som sprekker opp i tre fliker. Hos noen arter spres frøene aktivt ved at kapselflikene klemmes sammen og frø spretter ut, mens andre arter har frø med elaiosom og spredning skjer ved hjelp av maur.
Utbredelse
Fiolslekta har arter over det meste av Jorda. Størst artsmangfold er det i tempererte strøk på den nordlige halvkula. I tropiske områder finnes fiolarter hovedsakelig i fjellområder.
Fioler i Norge
| Norsk navn | Systematisk | Beskrivelse og utbredelse |
|---|---|---|
| bakkefiol | V. collina | Store, hjerteforma blad direkte fra jordstengel. Nokså vanlig på Østlandet og over til Indre Sogn. Sørlig, Indre Trøndelag. |
| bleikfiol | V. stagnina | Stengler med smale blad, hvite eller blåhvite blomster. Ved større elver og innsjøer. Sjelden på sørøstlige Østlandet. |
| dalfiol | V. selkirkii | Blad og blomster direkte fra jordstengel. Bleikfiolette blomster. Mørk, fuktig skog. Østlig. Sjelden på Indre Østlandet. Noen funn i Indre Sogn, Trøndelag og nord til Saltdal. |
| engfiol | V. canina | Korte stengler med blad og blomster. Ikke bladrosett. Vanlig i hele landet. |
| fjellfiol | V. biflora | Gul blomst. Nyreforma, gulgrønne blad. Vanlig i fjellet i Sør-Norge, nordover også i lavlandet. |
| kalkfiol | V. rupestris ssp. relicta | Underart av grusfiol. Bladrosetter og korte stengler, dunhåra. Nordøstlig, fra Bodø og nordover. Noen få funn i Sør-Norge. |
| sandfiol | V. rupestris ssp. rupestris | Underart av grusfiol. Bladrosetter og korte stengler, dunhåra. Spredt til lokalt vanlig på Østlandet. Også på Indre Nord-Vestlandet. Spredt fra Bodø og nordover. |
| krattfiol | V. mirabilis | Store, blanke, hjerteforma blader og velduftende blomster direkte fra jordstengel. Edellauvskog og baserik grunn. Nokså vanlig på Østlandet, Indre Vestlandet, Trøndelag og nord til Troms. |
| lodnefiol | V. hirta | Store, lodne blad direkte fra jordstengel. Sjelden på tørrbakker i Sørøst-Norge. |
| myrfiol | V. palustris | Nyreforma blad helt uten hår, lysegrønne. Gråfiolette blomster med mørke streker. Sump, myr, fuktige områder. Vanlig i hele landet. |
| stor myrfiol | V. epipsella | Breitt hjerteforma blad med noen få, små hår på undersida. Fiolette blomster med mørke streker. Fuktige, næringsrike områder. Til vanlig spredt i hele landet, men mindre utbredt i Vest-Norge. |
| skogfiol | V. reichenbachiana | Korte stengler med blad og blomster. Bladrosett. Vanlig i lavereliggende områder i hele landet. |
| stemorsblom | V. tricolor | Opprett stengel med blad og blomster. Blomster oftest i fiolett, gult og hvitt, men variabel. Tørrbakker, åkrer, eng og veikanter i hele landet. |
| åkerstemorsblom | V. arvensis | Stengel rikt greina. Kronblad kortere eller like lange som begerblad. Blomster ofte lyse, hvite eller lysegule. Vanlig i lavlandet i Sør-Norge, ellers mer spredt. |
| fagerfiol | V. suavis | Innført prydplante. Naturalisert ett sted i Kragerø. Fremmedartslista: NK – ingen kjent risiko. |
| hagestemorsblom | V. x wittrockiana | Innført hageplante. Denne veldig populære sommerblomsten forvilles i økende grad. Fremmedartslista: LO – lav risiko. |
| hornfiol | V. cornuta | Innført hageplante. Noen funn som forvilla. Fremmedartslista: LO – lav risiko. |
| marsfiol | V. odorata | Innført prydplante. Blomster meget tidlig med store, mørke blåfiolette blomster med god lukt. Naturalisert mange steder på Østlandet og i fjordstrøk. |
| storfiol | V. elatior | Innført. Funnet én gang ved Botanisk hage i Oslo. |
Navn
Det norske navnet er kommet til norsk fra tysk og er en variant av det klassiske navnet viola som også det systematiske navnet er basert på. Viola er latinsk diminutiv av et gresk ord brukt av forfatteren Homer for fioler og andre velduftende blomster.
Prydplanter
Som prydplanter dyrkes blant annet hagestemorsblom, marsfiol, hornfiol, gulfiol (V. lutea), og storblomstrede hybrider av disse artene. Mange varieteter av marsfiol brukes til fremstilling av parfymer. Størstedelen av «fiololjen» stammer imidlertid fra rotstokken til sverdlilje, Iris.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Malpighiales | vierordenen |
| Familie | Violaceae | fiolfamilien |
| Slekt | Viola | fiolslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Viola
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID