fluoritt – Store norske leksikon (original) (raw)
Fluoritt
Fluoritt, Konnerud, Drammen. ©Egil Hollund - begrenset lisens
Fluoritt, mineral som opptrer i alle mulige farger, oftest fiolett. Mineralet er meget utbredt, særlig på ganger og sprekker i granitter og deres kontaktsoner. Det krystalliserer kubisk, og spalter lett i fire retninger etter oktaederet. Kjemisk er det et kalsiumfluorid (CaF2).
Faktaboks
Også kjent som
flusspat
Uttale
fluorˈitt
I mange tilfeller viser mineralet fluorescens, det vil si at det utsender synlig lys av forskjellig farge ved bestråling med ultrafiolett lys. Også fosforescens kan forekomme, slik at lysutsendelsen fortsetter i kortere eller lengre tid etter at bestrålingen er opphørt. En annen interessant egenskap ved enkelte fluoritter er termoluminescens, det vil si lysutsendelse ved svak oppvarming.
Bruk og utvinning
Mineralet har stor økonomisk betydning, og har sitt navn fra bruken i metallurgiske smelter som et flussmiddel. Foruten i smelteindustrien (stål og aluminium), har det anvendelse i emalje- og glassindustrien og til fremstilling av kjemikalier (flussyre). Feilfrie krystaller brukes til optiske formål.
Det har tidligere vært drift på fluoritt flere steder i Norge, særlig i Kongsberg-området (Lassedalen gruve) og Telemark (Tveitstå ved Bandak). En yttrium- og ceriumrik varietet, yttrofluoritt, er beskrevet fra Hundholmen i Tysfjord.