folkerepublikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Kina begynte å kalle seg folkerepublikk da Mao Zedong overtok ledelsen av landet i 1949. Kinas offisielle navn er fortsatt Folkerepublikken Kina. Bildet viser Mao i sin karakteristiske dress, foto sannsynligvis fra 1950- eller 1960-årene.
Folkerepublikk er en betegnelse som en del stater etter andre verdenskrig brukte om seg selv. Disse regimene omtalte seg også gjerne som folkedemokratier.
Under den kalde krigen var folkerepublikkene knyttet til Østblokken, under ledelse av Sovjetunionen, og ble i Vesten omtalt som kommuniststater. Også sosialistiske stater i Asia og Afrika kalte seg folkerepublikker. Til tross for sine navn utviklet folkerepublikkene seg etter hvert i større eller mindre grad til diktaturer. Med sammenbruddet av kommunistregimene i Øst-Europa omkring 1990 ble betegnelsen folkerepublikk forlatt i de fleste land der det hadde vært i bruk.
Enkelte stater, alle utenfor Europa, bruker fortsatt begrepet folkerepublikk om seg selv.
Teori
Folkerepublikkene anså seg som mellomstadier under overgangen fra borgerlig demokrati til en sosialistisk statsdannelse. I denne overgangsperioden bygget folkerepublikkene ikke ensidig på arbeiderklassen, men var basert på en allianse mellom arbeiderklassen og andre klasser. Dermed ble også flere politiske partier tillatt, selv om kommunistpartiet i praksis var det ledende partiet og hadde den reelle makten.
Begrepet folkerepublikk ble aldri brukt av den sosialistiske teoretikeren Karl Marx (1818–1883), men oppstod i tiden etter andre verdenskrig. Begrepet folkerepublikk skiller seg fra begrepet proletariatets diktatur, som var Marx’ begrep for overgangsstadiet mellom kapitalisme og kommunisme. Proletariatets diktatur innebærer at proletariatet, eller arbeiderklassen, er den herskende klasse i staten. Arbeiderklassen styrer da alene, uten noen formell allianse med andre klasser.
Betegnelsene folkerepublikk og folkedemokrati blir også brukt om en del land selv om landene ikke hadde betegnelsene benyttet i det offisielle navnet på staten.
Folkerepublikkene i Øst-Europa (1945–1991)
Jugoslavia var en sosialistisk folkerepublikk fra 1945 til 1992. Josip Broz Tito styrte det sosialistiske Jugoslavia fra 1945 til 1980. Foto fra 1950-årene.
- Albania 1946–1991*
- Bulgaria 1947–1990
- DDR (Øst-Tyskland) 1949–1990
- Jugoslavia 1945–1992*
- Polen 1952–1990
- Romania 1947–1989
- Tsjekkoslovakia 1948–1990
- Ungarn 1949–1989
* Jugoslavia brøt med Sovjetunionen og de andre landene i Østblokken i 1948 og regnet seg deretter for et alliansefritt land. Albania brøt også med Sovjetunionen omkring 1960.
Folkerepublikker utenfor Europa
Også utenfor Øst-Europa finner vi stater med folkerepublikk i navnet. De som fortsatt (2024) eksisterer og som regnes som sosialistiske eller kommunistiske er Folkerepublikken Kina (1949–), Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) (1948–) og Den demokratiske folkerepublikk Laos (1975–).
Blant land utenfor Øst-Europa som har vært regnet som sosialistiske eller kommunistiske og har hatt folkerepublikk i navnet, kan nevnes Folkerepublikken Angola (1975–1992), Folkerepublikken Kongo (1969–1992), Folkerepublikken Kampuchea (1979-1989), Den mongolske folkerepublikk (1924–1992), Folkerepublikken Mosambik (1975–1990) og Jemens folkedemokratiske republikk (1967–1990).
Ikke-sosialistiske folkerepublikker
Det finnes også noen land med folkerepublikk i navnet som ikke er regnet som sosialistiske eller kommunistiske: Den demokratiske folkerepublikken Algerie (1962–) og Folkerepublikken Bangladesh (1971–).
Våren 2014 opprettet russiskstøttede opprørsgrupper i Øst-Ukraina to utbryterrepublikker: Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk. Disse ble aldri internasjonalt anerkjent, men Russland anerkjente dem 21. februar 2022 etter å ha kontrollert dem i nærmere åtte år. Tre dager senere gikk Russland til fullskala invasjon av Ukraina. Høsten 2022 vedtok den russiske nasjonalforsamlingen å innlemme de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk (sammen med Kherson og Zaporizjzja) i Den russiske føderasjonen. Disse territoriene var da delvis okkupert av Russland. Som russiske føderasjonssubjekter har Donetsk og Lugansk fremdeles betegnelsen «folkerepublikk» i navnene sine.