fosgen – Store norske leksikon (original) (raw)
Molekylmodell av fosgen. Grå kuler står for karbonatomer. Grønne kuler står for kloratomer. Røde kuler står for oksygenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Fosgen er en svært giftig, fargeløs gass som ble brukt som stridsgass under første verdenskrig.
Faktaboks
Også kjent som
karbonylklorid
Uttale
fosgˈen
Den kjemiske formelen er COCl2. Når gassen er fortettet til væske, koker den ved 8 °C.
Fremstilling og bruk
Fosgen har vært mye brukt i kjemisk industri blant annet ved fremstilling av fargestoffer og gjødsel. Den kan utilsiktet utvikles ved ufullstendig forbrenning av klorholdige løsemidler, blant annet trikloreten («tri») eller tetrakloreten («perklor»).
Fosgen kan fremstilles ved en direkte reaksjon mellom karbonmonoksid og klor under innvirkning av lys eller tilstedeværelse av en katalysator. Reaksjonsligningen er
CO + Cl2 → COCl2
Fosgen er karbonsyrens syreklorid og reagerer lett med organiske hydroksylforbindelser under dannelse av karbonsyreestere, ureaderivater og karbamater. Det har derfor stor anvendelse i kjemisk industri, for eksempel til fremstilling av isocyanater, polyuretan- og polykarbonatkunststoffer, og til legemidler.
Fysikalske egenskaper
Fosgen kan irritere slimhinnene i øyne og øvre luftveier på grunn av avspalting av hydrogenklorid ved kontakt med vann. Innånding fører først etter flere timer til alvorlig lungeskade med pustebesvær som følge av skade med utsiving av væske i lungeblærene (lungeødem). Personer som kan ha pustet inn fosgen, må søke lege selv om de ikke har symptomer.
Under siste del av første verdenskrig ble stoffet brukt som en fryktet giftgass.
Gassen er tyngre enn luft, og den dødelige konsentrasjonen i luft er meget liten, omtrent 4 mg/m3. Fosgen kan dannes når forskjellige klorerte hydrokarboner blir sterkt oppvarmet under tilgang på luft. Dette er grunnen til at karbontetraklorid (tetraklormetan) ikke må brukes i brannslokningsapparater som skal brukes i lukkede rom, for eksempel i biler.