fuge – mellomrom – Store norske leksikon (original) (raw)
Fuge er et mellomrom eller tilslutning mellom elementer eller komponenter i en konstruksjon.
Faktaboks
av tysk
Fugene skal oppta dimensjons- og sammenføyningsvariasjoner og mulige bevegelser forårsaket av temperatursvingninger, fuktvariasjoner, deformasjoner osv. I den ferdige konstruksjonen skal fugene gi en praktisk, teknisk og estetisk tilfredsstillende forbindelse mellom like eller forskjellige materialer. Krav til utforming og utførelse av fugene kan variere, avhengig av påkjenningene fugene utsettes for. En fuge kan være åpen eller fylt med et bindemiddel eller tetningsmiddel (se fugemasse).
Fuger kan ha en kraftoverførende funksjon, som for eksempel mørtelfugene i murverk. I murverk kalles de horisontale fugene for liggefuger og de vertikale for _støt_- eller stussfuger.
Fuger mellom prefabrikerte bygningskomponenter skal først og fremst oppta målunøyaktigheter og bevegelser. For fuger i bygningens ytterkonstruksjoner er tetthet mot gjennomgang av regn, vind, varme og lyd sentrale krav. Bevegelsesfuger blir brukt når store bygninger eller bygningsdeler må oppdeles i mindre seksjoner som kan bevege seg uavhengig av hverandre. I betongdekker for veier og flyplasser legges det inn bevegelsesfuger for å hindre at svinn- og varmeutvidelse skal gi ukontrollert oppsprekking. Fuger finnes også i trekonstruksjoner, for eksempel mellom de enkelte bord i et tregulv eller panel.