gøter – Store norske leksikon (original) (raw)
Gøter er en betegnelse på folket som bodde i Gøtaland i Sverige. Opprinnelig bodde gøtene antakelig ved Göta älv og vandret ut til hele det nåværende Västergötland og Östergötland. Gøtene synes å ha vært selvstendige til rundt år 1000, da deres land ble forent med Sveariket.
Faktaboks
norrønt gautar
Gøtene nevnes tidligst hos den gotiske historikeren Jordanes på 500-tallet, som omtaler et folk han kaller Gautigoth. I diktet Beowulfkvadet nevnes geater, men det er tvilsom om dette betyr gøter eller kanskje jyder.