gin – Store norske leksikon (original) (raw)

Gin er et brennevin som opprinnelig var en britisk variant av den nederlandske sjenever. Gin fremstilles av renset, nøytral sprit (produsert av korn eller melasse, eller som i Norge av potet) og aromatiseres med einebær og andre botaniske droger som koriander, skall av sitrusfrukter og anis.

Vanligvis skiller en mellom tre typer gin: London Dry, som er helt tørr og bærer preg av einebær, Plymouth Dry, som er noe mer preget av einebær, og Old Tom, som er svakt søtlig.

Gin inngår i en rekke cocktailer, og drikkes ofte blandet med tonic eller ulike typer mineralvann.

Etter opphevelsen av produksjonsmonopolet for brennevin i Norge i 2005, har en rekke destillerier blitt etablert. Mange av disse produserer gin, og flere bruker ulike norske botaniske elementer i produktene.

Blant de mest kjente produktene i Norge finner vi Harahorn Gin (Det Norske Brenneri) og Bareksten Botaical Gin (OSS Craft Distillery). Tidligere var Golden Cock Old Tom Gin fra Anora (tidl. Vinmonopolet og fra 1996 Arcus) best kjent. Brennevinet ble lansert i 1950, og i 1978 sto Golden Cock for rundt 70 prosent av all gin solgt i Norge.

Gin har vunnet stor popularitet de senere årene, og i 2016 ble den første ginfestivalen etablert. Nå arrangeres årlig Oslo Ginfestival, Sørlandet Ginfestival og Trondheim Ginfestival.