melasse – Store norske leksikon (original) (raw)
Global produksjon av melasse, 1961-2020
| 1961 | 17092462.98 |
|---|---|
| 1962 | 16381165.04 |
| 1963 | 16913543.39 |
| 1964 | 19681687.83 |
| 1965 | 21178002.28 |
| 1966 | 20974327.75 |
| 1967 | 21954214.69 |
| 1968 | 21163650.46 |
| 1969 | 22352360.38 |
| 1970 | 25528745.26 |
| 1971 | 25066243.86 |
| 1972 | 24647291.36 |
| 1973 | 26717646.14 |
| 1974 | 26712757.75 |
| 1975 | 28239425.07 |
| 1976 | 28819925.46 |
| 1977 | 31829172.49 |
| 1978 | 32388481.86 |
| 1979 | 31363338.87 |
| 1980 | 29363465.26 |
| 1981 | 33331000.15 |
| 1982 | 37771968.12 |
| 1983 | 36798320.91 |
| 1984 | 36436510.08 |
| 1985 | 36054155.57 |
| 1986 | 37442360.45 |
| 1987 | 38282601.02 |
| 1988 | 39145252.09 |
| 1989 | 39459977.4 |
| 1990 | 40627937.37 |
| 1991 | 42405228.97 |
| 1992 | 42360362.34 |
| 1993 | 39152043.09 |
| 1994 | 40567243.49 |
| 1995 | 44610631.59 |
| 1996 | 46624926.61 |
| 1997 | 44982930.37 |
| 1998 | 45947282.43 |
| 1999 | 47171923.16 |
| 2000 | 45458540.96 |
| 2001 | 46153230.42 |
| 2002 | 50781842.67 |
| 2003 | 52530609 |
| 2004 | 50061408.12 |
| 2005 | 48347758.01 |
| 2006 | 52879092.41 |
| 2007 | 59263891.06 |
| 2008 | 57049354.91 |
| 2009 | 50223414.66 |
| 2010 | 54121292.66 |
| 2011 | 59668538.33 |
| 2012 | 62727209.38 |
| 2013 | 63325114.72 |
| 2014 | 61179305.86 |
| 2015 | 60394983.48 |
| 2016 | 63084137.17 |
| 2017 | 62094963.84 |
| 2018 | 63931516.43 |
| 2019 | 63772012.05 |
| 2020 | 61810288.02 |
Kilde:FAOSTAT
Melasse (fôrsirup) er en type dyrefôr som er et restprodukt ved fremstilling av sukker fra sukkerrør (rørmelasse) og sukkerbeter (betemelasse). All melasse importeres, og vi bruker mest rørmelasse.
Faktaboks
Uttale
melˈasse
fra spansk, av latin ‘honning’
Fôrverdi
Sukker utgjør vel 80 prosent av tørrstoffet i melasse, og det forklarer at energiverdien er høy, ca 0,95 melkefôrenheter per kg tørrstoff. På grunn av lavt innhold av aminosyrer, er proteinverdien av melasse lav for de enmagede husdyra. Melasse kan ved høgt inntak gi løs avføring på grunn av høgt innhold av kalium.
Bruksområde
De to typene av melasse kan ha noe forskjellig kjemisk sammensetning og andre egenskaper, men har i praksis stort sett de samme bruksområdene. De fleste kraftfôrblandingene inneholder melasse, for drøvtyggere opp til hele 7-8 prosent. Melasse setter god smak på kraftfôrblandingene, binder støv/finpartikler og bedre kvaliteten på pellets. Den gode smaken på melasse gjør at den blir brukt som appetittvekker, for eksempel rørt ut i vann og helt over annet fôr som halm.