glattestein – Store norske leksikon (original) (raw)
En glattestein eller sømglatter er et redskap som ble brukt til å glatte tøy. Benevnelsen glattestein antyder at også stein har blitt anvendt som materiale, men i over tusen år har glattesteiner brukt i Norge vært laget av glass.
Faktaboks
Også kjent som
gnistein eller sømglatter
Form
De fleste glattesteinene er blåst av mørkt glass med en svart, blå eller grønn farge. Formen ligner på en bolle med en rund og en flat side. Den flate siden viser et avbrukket blåsemerke. I norske museer finnes det noen glattesteiner av stein eller tre, men de aller fleste er laget av glass. Et fåtall glattesteiner har et håndtak av glass, slik at de ligner på en sopp.
Bruk
Under bruk la man håndflaten mot den ruglede flatsiden av glattesteinen og gnidde den glatte siden mot tøyet som skulle behandles. Under tøyet la man gjerne et strykebrett av hardt trevirke. Glattesteinen ble gjerne brukt til å glatte finere lintøy som hodelin og skjorter. Den ble brukt samtidig med mangletre og strykejern.
Historikk
Glattesteiner er funnet i en del kvinnegraver som stort sett stammer fra 900-tallet. Geografisk finner man de sterkeste konsentrasjonene på strekningen Vest-Agder til og med Møre og Romsdal samt i Akershus og Hedmark. Trolig har en spesiell type kvalbeinsplater, som er funnet i graver fra vikingtiden, fungert som strykebrett når tøyet ble glattet.
Glattesteinene var i bruk gjennom hele middelalderen og inn i nyere tid, men det tok lang tid før det ble produsert glass i Norge. Det første glassverket ble bygget i 1741. Glattesteiner kom raskt inn i de norske verkenes prislister. Aas glassverk, som var i drift fra 1748 til 1764, produserte blant annet glatte- eller gnisteiner. Hurdal glassverk eksporterte glattesteiner, blant annet til Danmark.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ingvar AA. Killingberg, Bondeantikviteter. Oslo 2005.
- Jan Petersen, Vikingetidens redskaper. Oslo 1951.
- Wencke Slomann, Glattestein, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. 5. Viborg 1981.