glykogen – Store norske leksikon (original) (raw)
Glykogen er et sammensatt karbohydrat som tjener som energikilde i dyreorganismer. Glykogen er bygget opp av glukose og virker som kroppens lager for glukose, først og fremst i leveren og musklene.
Struktur
Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Glykogen er et polysakkarid med forgrenet struktur oppbygd av D-glukose. Glykogen har den generelle kjemiske formelen (C6H10O5)n. Ettersom glykogen stadig brytes ned og bygges opp, har det ingen fast størrelse. De mange forgreningene gjør at glykogen raskt kan brytes ned og bygges opp.
Glykogen kalles også dyrisk stivelse fordi det, i likhet med stivelse, er bygd opp av kjeder av glukosemolekyler. Det skiller seg fra plantestivelse ved at glukosekjedene er sterkt forgrenet, noe som er av betydning for dets funksjon i organismen.
Fysiologi
Glykogen dannes i de fleste vev i dyreorganismer, men hovedsakelig i muskler og lever, hvor det lagres som en karbohydratreserve. Muskelglykogen utgjør omtrent én prosent av muskelvevets våtvekt. Leverglykogen, som utgjør omtrent fem prosent av våtvekten, er en viktig kilde for blodsukker.
Leveren inneholder omtrent 100 gram glykogen, musklene i alt mellom 200 og 400 gram.
Nedbrytningen av glykogen katalyseres av enzymer og svake syrer. Ved muskelarbeid brytes glykogen enzymatisk ned til blant annet pyrodruesyre og melkesyre.