grønn anakonda – Store norske leksikon (original) (raw)
Grønn anakonda
Grønn anakonda
Grønn anakonda er en reptilart i familien boaslanger. Den er den tyngste av alle slanger og kan bli over fem meter lang og veie 30–70 kilo. Ryggen er olivengrønn med to rader store, elliptiske, svarte flekker.
Faktaboks
Også kjent som
engelsk: Green Anaconda
Eunectes murinus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig
Den lever for det meste i sump- og elveområdene i tropiske deler av Sør-Amerika. Arten holder til i eller nær vann og er en god svømmer. På land er den forholdsvis treg. Den lever mest av pattedyr, fugl, fisk og reptiler den finner i og ved vannet, blant annet kaimaner og skilpadder, men den kan også ta hjorter og flodsvin.
Arten regnes ikke for å være truet.
Beskrivelse
Grønn anakonda er verdens tyngste slange og den nest lengste, etter nettpyton. Gjennomsnittlig lengde for hunner er cirka 4,6 meter og for hanner 3 meter. Maksimal lengde kan være over 5 meter, men rykter om individer på opptil 9 meter har ikke blitt dokumentert.
En middels voksen anakonda veier 30–70 kilo. Ryggen er olivengrønn med to rader store, elliptiske, svarte flekker. Hodet er forholdsvis lite og har en oransjegul stripe på sidene. Øynene er plassert høyt oppe på hodet, en tilpasning for å kunne se over vannet mens den svømmer.
Habitat
Arten er knyttet til vann (sumper og sakteflytende elver), hovedsakelig i tropiske regnskoger. På land er den treg, men i vannet kan den oppnå en betydelig hastighet.
Utbredelse
Utbredelse av grønn anakonda (Eunectes murinus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
Grønn anakonda finnes øst for Andesfjellene i tropisk Sør-Amerika, fortrinnsvis i Amazonas og Orinoco-bekkenet: Peru, Ecuador, Colombia, Venezuela, Trinidad, Guyana, Surinam, Fransk Guinea, Bolivia, Brasil og det nordlige Paraguay.
Føde
Anakondaen er en nattaktiv kvelerslange som vanligvis jakter ved å svømme neddykket i vannet med bare øyne og nesebor over vannflaten. Den vil særlig angripe dyr som kommer til vannkanten for å drikke. Pattedyr, fugler, reptiler og fisk inngår i menyen. Store individer kan av og til fange så store pattedyr som hjort, tapir og flodsvin. Kaimaner og skilpadder inngår også i dietten. Kannibalisme forekommer, og som regel er det da en hunn som spiser en hann.
Den påstås å kunne drepe og spise mennesker, men det mangler god dokumentasjon for dette.
Reproduksjon
Paringen skjer i regntiden (april–mai). Det kan ofte forekomme at flere hanner samtidig prøver å pare seg med samme hunn, noe som resulterer i nøster av digre slanger. All kurtise og paring foregår i vannet.
Etter paringen følger en graviditet som varer 6–7 måneder. Hunnen føder 20–40 (opptil 100) unger i hvert kull. Ungene er som nyfødte 70–80 centimeter lange, og de må klare seg på egen hånd fra fødselen av.
Hos grønn anakonda i fangenskap har man påvist partenogenese (jomfrufødsel), det vil si at det har blitt født unger uten at paring med en hann har funnet sted.
Les mer i Store norske leksikon
Eunectes murinus, grønn anakonda. Foto fra: Randers, Danmark
Faktaboks
Eunectes murinus
GBIF-ID