gravering – Store norske leksikon (original) (raw)
Snusflaske, skåret valbjørk innfattet i sølvbeslag med gravert dekor, høyde 13 cm., utført av Jacob Jensen Smidt mellom 1739 og 1787.
Glassgravør i arbeid, Hadeland Glassverk.
Gravering er et motiv, ornament, figur, tall eller bokstav som er risset eller skåret ut i en hard overflate. Betegnelsen gravering gjelder også den teknikken som er benyttet.
Faktaboks
Uttale
gravˈering
av fransk ‘risse’
Materialer og verktøy
Man kan risse eller skjære ut fine eller dype spor i metall, glass, stein, tre eller ben ved hjelp av redskaper som gravstikkel, koldnål eller meisel.
Bruksområder
- Sølv- og gullsmedkunst er ofte utsmykket med graveringer.
- Teknikken gravering står sentralt i grafikk, for eksempel kobberstikk.
- Ved gravering av glass anvendes gjerne en maskin (guillochérmaskin).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Andersen, Leif (1980). Siselering og gravering. Oslo: Schibsted
Chamberlain, Walter (1984). The Thames and Hudson Manual of Etching and Engraving. London: Thames and Hudson
Stikkel til graveringsarbeid (sølvsmed), laget av metall (jern).