guillochering – Store norske leksikon (original) (raw)
Dåse i gull med emaljert dekor og guillochering. Høyde 2,4 cm, diameter 6,1 cm, laget i Paris 1775–1776.
Antefiks i form av en løve flankert av potene, laget av terrakotta med guilloche-bord nederst. Fra sent 500-tall fvt. fra den østlige delen av Hellas.
Guillochering er en teknikk hvor man risser inn linjer på et hardt materiale, for eksempel glass, metall eller stein, ved hjelp av et skarpt redskap eller en maskin (guillochérmaskin). Linjene kan være rette, krumme eller sammenslyngede.
Faktaboks
Uttale
gijåsjˈering
av fransk ‘ornament’
Bruksområder
Micado, hetvinsglass, høyde 11,2 cm, produsert av Compagnie des Cristalleries de Saint Louis, fra annen halvdel av 1800-tallet, Frankrike. Dekor: guillochering.
Guillochering er en aktuell teknikk i glasskunst, men blir også benyttet i gullsmedkunst og smykkekunst.
Guilloche
Guilloche er en type dekorativt ornament som blir laget ved bruk av guillochering eller andre teknikker. Guilloche består av bånd eller linjer som er flettet sammen på forskjellige måter.
Guilloche i forskjellige former er kjent i arkitektur og kunst siden antikken.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Andersen, Leif (1980). Siselering og gravering. Oslo: Schibsted
Chamberlain, Walter (1984). The Thames and Hudson Manual of Etching and Engraving. London: Thames and Hudson
Facinet, Auguste (1988). The Encyclopedia of Ornament. London: Studio Editons
Lewis, Philippa; Darley, Gilliard (1990). Dictionary of Ornament. London: Cameron & Hollis
Moderne design med guilloche: Fugl Phoenix (1978), vase i sølv med guillochering og speilemaljering, laget av Grete Prytz Kittelsen.