grindehus – Store norske leksikon (original) (raw)

Grindehus

Eksempel på grindehus

Grindehus er hus av grindverk, det vil si en trehuskonstruksjon der grinder på tvers av husets lengderetning er det bærende elementet. Grindverk var vanlig byggemåte for uthus som ikke trengte oppvarming, som løer og naust. I Norge var grindverk utbredt fra Rogaland til Romsdal.

Faktaboks

Også kjent som

grind­bygget hus

Konstruksjon

Grindene består av to staver bundet sammen av en bete (tverrbjelke) og avstivet av to snedband (skråband). Beten er felt ned i kløfter i stavenes øvre ende. Grindene er bundet sammen i lengderetningen av to stavlægjer som ligger på betene innenfor toppen av stavene, stavøyra. Knutepunktet mellom stav, bete og stavlægje låser alle deler fast sammen.

Grindehus består av to eller flere grinder, avhengig av behov og bruk. Stavene står vanligvis på separate fundamentsteiner, ikke på sviller, og de er ikke bundet sammen nederst. Grindehus kan derfor stå i skrått terreng, med stolper av ulik høyde, og de har ofte hatt bare jordgulv.

Tak

Grindehus har som regel et enkelt sperretak, der sperrene bæres av stavlægjene, som takket være stavøyrene kan oppta sidetrykket fra taket. I større grindbygg fortsetter sperrene utenfor stavlægjene og bærer taket over skuter utenfor stavrekkene.

Vegger

Veggene i slike hus er av lette materialer uten bærefunksjon, enten bordkledning på lett bindingsverk eller brakekledning av einerbar.

Historikk

Eksempler på grindehus fantes allerede på 1500-tallet, men systemet er antakelig eldre. Byggemåten kan være en videreutvikling av forhistoriske langhus, der taket ble båret av parstilte jordgravde stolper. Samme opphav har antagelig også bindingsverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer