grunnbyrde – Store norske leksikon (original) (raw)
Grunnbyrde er en plikt for eieren eller besitteren av en fast eiendom til å gi fra seg visse periodiske ytelser (penger, korn, melk og så videre) til en annen. Plikten hviler på den som til enhver tid er eier eller bruker av eiendommen. Når en grunnbyrde er stiftet ved avtale, får den rettsvern ved tinglysing.
Praktisk viktigst er grunnbyrde i forbindelse med føderåd (kår), men et føderåd går gjerne ut på mer enn grunnbyrdeytelser, for eksempel rett til å bruke en bygning (borett) eller til å ta ved til brensel. Grunnbyrder må tinglyses for å ha rettsvern mot konkurrerende rettigheter i eiendommen.
Grunnbyrdeplikten kan ikke foreldes i sin helhet, men de enkelte ytelsene (for eksempel årlige ytelser) kan foreldes etter reglene i lov om foreldelse av fordringer.
Realbyrdene skiller seg fra grunnbyrdene at det er snakk om en avgrenset ytelse slik som for eksempel vedlikeholdsplikt av en vei.