hage – Store norske leksikon (original) (raw)
Med hage menes egentlig et inngjerdet jordstykke. Nå brukes ordet mest om et jordstykke ved et bolighus. Gressplen opptar ofte en god del av hagearealet, men det er også vanlig med bærbusker, frukttrær, prydbusker, grønnsaker, blomster og så videre.
Det skjelnes mellom prydhager og nyttehager (frukthage, bærhage, grønnsakhage eller kjøkkenhage). Ofte finnes begge typer i samme hage. Hage kan også brukes om inngjerdet område for husdyr: havnehage, hestehage.
Vinterhage er en innendørs hage med vegger og/eller tak av glass eller plastplater, gjerne i tilknytning til husets øvrige oppholdsrom, og med eksotiske vekster.