hammada – Store norske leksikon (original) (raw)
Hammada er en type ørken som består av platåer med vindslitt stein. De forekommer i Sahara, det vestlige Australia og i Gobiørkenen.
Faktaboks
Uttale
hˈammada
arabisk ‘ufruktbar’
Også kjent som
hamada, klippeørken