havvindpark – Store norske leksikon (original) (raw)
En havvindpark er en ansamling av vindturbiner plassert på grunne havområder utenfor kysten. De enkelte turbinene er bundet sammen i et nettverk som til sammen utgjør en vindpark.
Faktaboks
Også kjent som
havvindmøller, eng. Offshore Wind Farm
Det er utviklet offshore vindmøller med understell som kan stå direkte på kontinentalsokkelen, men også varianter med flytende understell av betong. Skal de stå direkte på sokkelen, må havdybden ikke være for stor.
Flest havvindparker er det i Kina, Sørøst-Asia, USA og Storbritannia.
Havvindparker i Europa
Ved utgangen av 2016 var det 3589 offshore vindturbiner i drift i Europa med en total kapasitet på 12 631 megawatt (MW), fordelt på 84 vindparker i 11 land. Gjennomsnittlig årlig produksjon fra offshore vindparker var i 2017 drøyt 40 TWh.
I 2021 var den totale kapasiteten fra havvind økt til 26 gigawatt (GW), og det installeres 5250 turbiner i året med en kapasitet på tre GW. Storbritannia har rundt 10,5 GW havvind i drift.
Doggerbank i Nordsjøen er verdens største offshore vindpark med en kapasitet på 3,6 gigawatt. Vindparken startet produksjon i oktober 2023.
Hornsea utenfor østkysten av Storbritannia har 165 turbiner og en kapasitet på mer enn 1,3 gigawatt. Vindparken sto ferdig i 2022.
Walney var inntil 2021 verdens største offshore vindpark med sine 189 vindturbiner som til sammen har en kapasitet på 659 MW. Parken dekker et område på 145 kvadratkilometer, og ligger vel 19 kilometer vest av England.
Norske Equinor (tidligere Statoil) satte i 2017 i drift en testpark på flytende understell, Hywind, 25 km utenfor nordkysten av Skottland. Denne typen flytende vindturbiner kan bygges på havdyp opp til 800 meter.
Equinor har i 2018 eierinteresser i fire vindkraftprosjekter utenfor kysten av Storbritannia, ett i Tyskland og ett i USA. De fleste av disse vindparkene er basert på vanlige bunnfaste installasjoner, mens Hywind i Skottland benytter en flytende plattform for turbinene, en løsning som Equinor har utviklet sammen med Norsk Hydro.
Havvindparker i Norge
I Norge ble det i 2009 gitt konsesjon til prosjektet Havsul I utenfor kysten av Møre og Romsdal. Dette skulle ha en installasjon på 350 MW og en årlig produksjon på omkring 1 TWh. Utbyggingen ble imidlertid stoppet i 2012 på grunn av beregninger som viste at det ikke var mulig å oppnå en konkurransedyktig pris.
Equinor utredet i 2018 å bygge Hywind Tampen, en norsk flytende havvindpark i Nordsjøen for å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre. Denne utbyggingen kostet fem milliarder kroner, og erstatte bruken av gassturbiner og dermed gjøre energiforsyningen utslippsfri. Hywind Tampen kom i drift fra november 2022.
Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet for søknader om utbygging av vindparker i 2020. Vindparkene skal stå ferdig før 2030 og levere opptil 3000 MW kraft til det norske fastlandet.
Miljøutfordringer
Med plassering utenfor synsvidde fra land unngås ulempene med inngrep i natur- og friluftsområder, støy og visuell forurensning. En fordel er dessuten at det blåser mer kontinuerlig til havs enn på land. Derimot gir havvindparker ulemper for fiskeriene, sjøsikkerhet og trekkruter for fugler.