Asia – Store norske leksikon (original) (raw)

Asia: Temperaturkart.

Asias geologi.

Chang Jiang i Kina er Asias lengste elv, 6300 km.

7 av verdens 10 mest befolkede urbane områder ligger i Asia. I Hong Kong er befolkningstettheten på 6845 personer per km2.

Asia er verdens største og mest folkerike verdensdel. Arealet er på 44 579 000 kvadratkilometer; 29 prosent av Jordens landareal. Med cirka 4,7 milliarder mennesker (2019) har Asia omkring 60 prosent av verdens befolkning.

Det er ingen klart definert grense mot Europa, men en vanlig skillelinje går sørover fra Polhavet langs Uralfjellene til Det kaspiske hav. Store Kaukasus anses ofte som en del av Asia, men Elbrus, som ligger i russisk Kaukasus, regnes som Europas høyeste fjell.

Asia grenser til Afrika ved Suezkanalen. I nord grenser Asia mot Polhavet, i øst mot Stillehavet, i sør mot Det indiske hav og i sørvest mot Middelhavet, Egeerhavet, Svartehavet og Rødehavet. Flere store og en mengde små øyer i Indiahavet, Stillehavet og Polhavet hører til Asia.

Asias og Jordas høyeste fjell er Mount Everest, 8848 meter over havet, på grensen mellom Nepal og Kina (Tibet). Asias laveste punkt er ved bredden av Dødehavet, rundt 430 meter under havet. Lengste elv er Chang Jiang (Yangtzekiang) i Kina, 6300 kilometer, og største innsjø er Det kaspiske hav, 371 000 kvadratkilometer.

Navnet Asia er av ukjent opprinnelse, men kan komme av det semittiske ordet asu, som betød «øst» eller «soloppgang».

Stater og områder

Asia inndeles ofte i 5 regioner: Nord-Asia, Sentral-Asia, Øst-Asia, Sørøst-Asia og Vest-Asia. To av landene i verdensdelen (Tyrkia og Russland) ligger delvis i Europa og ett (Egypt) delvis i Afrika, mens Kasakhstan, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia kan betraktes å ligge i både Asia og Europa. I Asia er det fire territorier – de britiske basene Akrothiri og Dhekelia på Kypros, Det britiske territorium i Det indiske hav (Chagosøyene) og de australske Christmas Island og Cocos (Keeling) Islands i Det indiske hav.

Asias største land er Russland og det minste er Maldivene.

Geografi

Mesteparten av Asia er et fjelland med store høysletter i Vest- og Sentral-Asia. Størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet.

Gobiørkenen er en av Asias, og verdens, største ørkener med 1 294 000 kvadratkilometer i Kina og Mongolia.

Nesten hele Asia ligger på den nordlige halvkule bortsett fra en rekke indonesiske øyer. Verdensdelens største avstand øst-vest er cirka 9700 kilometer, og største avstand nord-sør er cirka 8600 kilometer. Det asiatiske fastlandets nordligste punkt er Kapp Tsjeljuskin i Sibir, det vestligste Kapp Baba i Lilleasia, det sørligste Tanjung Piai på Malaya-halvøya og det østligste Kapp Desjnjov i Nordøst-Sibir.

Mesteparten av Asia utgjøres av den eurasiske plate med flere grunnfjellsskjold omgitt av yngre fjellkjeder. I tidsperioden tertiær kolliderte India med resten av Asia og dannet Himalaya, med flere av verdens høyeste fjell, og den tibetanske høysletta. Arabia, som var en del av den afrikanske platen, kolliderte med den sørvestlige delen av Asia under den alpine fjellkjedefoldning, men er skilt fra Afrika ved Rødehavet, som er en del av det afrikanske rift-systemet. Platetektonikken pågår fortsatt og gir vulkanutbrudd og jordskjelv der Asia støter sammen med og delvis glir over stillehavsplaten i Indonesia, Filippinene og Japan.

Mye av Asia er fjelland med en utstrakt alpin foldesone rundt Pamir og store høysletter i Vest- og Sentral-Asia. Størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet. Lenger sør ligger verdens høyeste fjellsystem Himalaya med en rekke topper på over 8000 meter over havet.

I Arabia, den nordlige del av den indiske halvøy, Sørøst-Asia og Kina er det store fruktbare og tett befolkede lavlandsområder, ikke minst langs de store elvene. Flere områder ligger under havets nivå, som Turfan-senkningen i det vestlige Kina (154 meter under havet), Det kaspiske hav (28 meter under havet) og Dødehavet (430 meter under havet).

Asia har flere store innsjøer, blant annet Det kaspiske hav, Jordas største innsjø og Bajkal, Jordas dypeste innsjø. Det kaspiske hav, Aralsjøen, Balkhasjsjøen, Dødehavet og Vansjøen i Tyrkia er avløpsløse innsjøer med saltholdig vann.

I Asia renner mange store elver. Foldesonen fra Tyrkia til lengst nordøst i Asia danner et skille mellom elver som renner mot nord (blant annet Dvina, Ob, Jenisej og Lena) og elver som renner mot sør og øst (blant annet Indus, Ganges, Brahmaputra, Irrawaddy, Mékông, Guleelva og Chang Jiang (Yangtzekiang)). I Midtøsten renner Eufrat og Tigris sammen og munner ut i Persiabukta.

På Den arabiske halvøy, i Sentral-Asia og i grenseområdet mellom India og Pakistan er det store ørkenområder. Asias største ørken er Den arabiske ørken som strekker seg over 2 300 000 kvadratkilometer. Andre store ørkener er Gobiørkenen i Kina og Mongolia og verdens nest største sandørken, Taklamakan, i Xinjiang i Nordvest-Kina.

Klima

En tropisk storm kalt taifun rammet Filippinene i 2013 og skapte store ødeleggelser.

Asia utgjør rundt 30 prosent av det totale landarealet på kloden. Den store landmassen, de høye fjellene og de store temperaturforskjellene mellom permafrost i nord og tropisk regnklima i sør påvirker hele den globale luftsirkulasjonen. Alle klimatyper er representert i Asia.

Asias nordligste områder ligger i arktisk sone, med tundraklima i de nordligste delene av Sibir. Resten av Sibir domineres av snø-skog-klima (kaldtemperert eller borealt klima). Asias mest ekstreme klimaforskjeller finnes i Øst-Sibir. Et stort område her har ekstremt kontinentalklima med en forskjell på høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur på over 30 grader. Asias laveste temperatur, –67,8 grader er målt i Verkhojansk og Oimaykon i Øst-Sibir.

Områdene nord og vest for Det arabiske hav samt en bred sone fra Det kaspiske hav østover mot Stillehavskysten preges av ørken- og steppeklima. Disse områdene får tilført tørr luft fra Afrika når sommermonsunen svekkes. I Midtøsten er sommertemperaturer på over 40 grader vanlige. Høyeste målte temperatur i Asia er 54 grader, målt i Mitribah i Kuwait i juli 2016 og i Turbat i Pakistan i mai 2017.

Tyrkia, Mesopotamia, det nordlige India og de sørlige delene av Kina og Japan domineres av temperert regnklima, mens Asias sørlige og sør-østlige deler stort sett har tropisk regnklima.

Asias klima styres i stor grad av monsunsystemet som karakteriseres av betydelig større temperaturforskjeller over land enn over hav. Monsunen gir mye nedbør i sør og sørøst. Om sommeren tvinges den fuktige pålandsvinden til værs av fjellkjeder som Himalaya, og store nedbørmengder slippes ned på lo-siden av fjellene. Tropiske stormer hjemsøker kystene i Asias sørøst, hovedsakelig i september-november. Disse stormene har ofte mange dødsofre, blant annet krevde tyfonen Haiyan (kjent lokalt som Yolanda), som rammet Filippinene i november 2013, over 6000 menneskeliv.

Planteliv

De nordligste områdene har en tundravegetasjon med mest lav og mose.

Sør for tundraen ligger taigaen med store skoger av bartrær med først og fremst lerk og furu.

I store deler av Sørøst-Asia er det tropisk regnskog i de nedbørrike monsunområdene og mangroveskoger langs kystene.

Asias vegetasjonsbelter svarer i store trekk til klimabeltene. Siden alle klimaforhold er representert i Asia, er vegetasjonen svært variert. I nord dominerer tundravegetasjon med mest lav, mose og krattskog. Sør for tundraen ligger taigaen med store skoger av bartrær som lerk og furu. Taigaen strekker seg fra Stillehavet til Nord-Europa og Norge.

Sør for barskogregionen er det et smalt belte med løvskog. Lenger sør faller det mindre nedbør og barskogen blir avløst av et bredt steppebelte. I Sentral-Asia og Mongolia går dette over i busksteppe og ørkensteppe med relativt artsfattig vegetasjon. Lenger sør er det store fjellområder med alpin flora som har flere fellestrekk med floraen i europeiske fjellkjeder.

Fra gressteppene er det en gradvis overgang via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med savanne i India og Kina, og regnskog på sørvestkysten av India og i Sørøst-Asia. Langs kystene her vokser mangroveskoger.

Snauhogst har ført til erosjonsskader og flomkatastrofer i Kina og i Himalayas skråninger. Mye av mangrovene og regnskogen er hugget, og i India er opprinnelig skog mange steder helt utryddet og erstattet av buskskog. Bare i avsidesliggende områder finnes opprinnelig planteliv.

Dyreliv

Baktrisk kamel lever på stepper i den palearktiske region.

Asia øst for Uralfjellene og nord for Himalaya regnes til den dyregeografiske palearktiske region. Nesten hele verdensdelen ellers hører til den orientalske region, bortsett fra det sørlige Arabia som regnes til den etiopiske region og Indonesias østligste øyer som tilhører den australske region.

Himalaya utgjør en barriere som flora og fauna i det altoverveiende ikke kan krysse. Det er derfor store forskjeller i dyrelivet nord og sør for fjellkjeden. I det vestlige og østlige Asia kan planter og dyr imidlertid lettere migrere mellom nord og sør, og grensene mellom den palearktiske og orientalske region er mindre tydelige.

Typiske arter for den palearktiske region er isbjørn, brunbjørn, rein, polarrev, ulv, elg, saigaantilope, samt den eneste nålevende villhesten przewalskihesten. I høylandet finnes blant annet snøleopard, jakokse og panda, og i Gobi-ørkenen lever den kritisk truede ville baktriske kamelen (Camelus ferus).

Det finnes tigre i blant annet Sibir, Nepal og India, og et lite antall løver i Gujarat i Nordvest-India. I tropiske strøk er aper som gibbon, orangutang og neseape, samt indianeshorn og vannbøffel karakteristiske arter.

I det sørlige Arabia er kappebavian, antiloper og klippegrevling karakteristiske. I den australske region opptrer pungdyr som kuskuser og fugler som og kasuar og paradisfugler.

Fuglelivet i den tropiske og subtropiske orientalske sonen er artsrikt og teller blant annet jungelhøne, fasaner, påfugler og isfugler.

Av krypdyr kan nevnes gavial i India, saltvannskrokodille i Sørøst-Asia og komodovaran på enkelte øyer i Indonesia. Asia har også flere kobra- og pytonarter.

I tropiske strøk er det mange store og fargerike sommerfugler, knelere og et stort antall andre insekter. Malariamyggen utgjør en stor helsetrussel.

Mange steder i Asia er artsmangfoldet hos både pattedyr, fugler, fisk og insekter truet på grunn av menneskelig påvirkning og arealendringer.

• Les mer om dyreliv i Asia.

Befolkning

Store folkevandringer gjennom tidene har gjort Asias befolkning svært sammensatt. I dag utgjør Asias befolkning på 4,7 milliarder mennesker cirka 60 prosent av verdens befolkning. Tilvekstraten har vært høy – på 1900-tallet nesten firedoblet verdensdelens befolkning seg – men er nå avtakende.

Forventet levealder er generelt betydelig lavere i Asia enn i den vestlige verden, men det er store regionale forskjeller – Japan er blant landene med verdens høyest forventede levealder, med hele 86 år (2020).

Urbaniseringen har økt raskt mange steder i Asia, og befolkningstettheten varierer fra nesten folketomme områder i deler av Sibir og Sentral-Asias høylandsområder til en tetthet på mer enn 1000 personer per kvadratkilometer i deler av Japan, det sørlige Kina, India og på Java i Indonesia.

Religion

De fire store verdensreligionene oppsto i Asia – kristendommen og islam i Midtøsten, buddhismen og hinduismen i India. Et hovedskille går mellom de monoteistiske religionene fra Midtøsten og de polyteistiske religionene lenger øst. Disse har gjerne nasjonale eller regionale særtrekk og kan være synkretistiske, det vil si at de har tatt opp i seg elementer fra andre trosretninger, for eksempel fra eldre folketro eller forfedredyrkelse. Sjamanisme har lange tradisjoner i nord, eksempelvis i Sibir og Japan.

Asia har i flere århundrer vært mark for kristen misjon, og siden 1960-årene har buddhistisk- og hinduistiskinspirerte nyreligiøse bevegelser gjort seg gjeldende i vesten.

• Les mer om religion i Asia.

Språk

Det tales et stort antall språk i Asia. De viktigste språkfamiliene er:

• de indoeuropeiske (blant annet armensk, indoariske språk, iransk og russisk)
• afroasiatiske (blant annet arabisk og hebraisk)
• dravidiske (India)
• sinotibetanske (i Kina, Tibet, Sørøst-Asia)
• den indonesiske gren av den austronesiske (i Malaysia, Indonesia, Filippinene)
• den tyrkiske (blant annet tyrkisk, turkmensk og usbekisk)
• den tungusiske (blant annet mandsju)
• den mongolske (øst- og vestmongolske språk)
• den uralske (i Nordvest-Sibir)
• den paleoasiatiske (i Nordøst-Sibir)

I tillegg kommer isolerte enhetsspråk, uten sikker tilknytning til de ovennevnte, som aino, japansk, burushaski og koreansk.

Engelsk er et offisielt språk i India, Filippinene, Hongkong og Singapore, og portugisisk er et offisielt språk i Øst-Timor og i den kinesiske regionen Macao.

Økonomi og ressurser

Quatar er verdens rikeste land målt i BNP per innbygger.

Afghanistan er Asias fattigste land, og 161 av 180 i verden målt i BNP per innbygger. Afghansk økonomi har gjennom tiår lidd under krigshandlinger, vanstyre og korrupsjon.

De asiatiske økonomiene preges av store forskjeller. Flere asiatiske land hører til verdens fattigste, mens andre er blant de rikeste. Det er også betydelige forskjeller innad i landene.

Asia har sett en omfattende industrialisering og enorm økonomisk vekst etter andre verdenskrig. I 2019 sto Asia for mer enn to tredjedeler av den globale veksten. Den raske veksten har medført betydelig fattigdomsreduksjon. Mens de fleste av verdens fattige bodde i Øst-Asia på 1990-tallet, og i Sør-Asia i det påfølgende tiåret, bor det nå flest fattige i Afrika.

Jordbruk er hovednæringen for mange asiater, men andelen sysselsatte i jordbruket er synkende. Asia står for mer enn 90 prosent av verdens produksjon av ris og rågummi, og rundt 80 prosent av teproduksjonen. Andre viktige jordbruksprodukter er kokosnøtter, bomull, sukkerrør, tobakk, soyabønner, hvete, mais, palmeolje, frukt og grønnsaker.

Opium er en viktig inntektskilde i Sentral- og Sørøst-Asia, særlig i Afghanistan, selv om produksjon er forbudt overalt.

Tømmerindustrien (bartreproduksjon) er stor i Russland, mens det produseres løvtretømmer, som teak, i Sør- og Sørøst-Asia. Lokalt har bambus stor betydning.

De tre landene i verden som står for mest viltfanget fisk, er Kina, Indonesia og India, og av verdens 15 største fangstnasjoner er ni asiatiske. Asia-Stillehavsregionen står i tillegg for rundt 90 prosent av den globale havbruksproduksjonen.

Omkring 60 prosent av verdens reserver av olje og naturgasser i Asia, hovedsakelig i Midtøsten, samt i Sibir og Indonesia. Asia har også til dels store forekomster av nesten alle viktige mineraler.

Mange bilprodusenter er basert i Sør-Korea og Japan med underavdelinger i land som Taiwan, Filippinene og Malaysia, som har billigere arbeidskraft. Mye av verdens produksjon av leker, elektronikk, klær og fottøy foregår i Kina, India, Vietnam, Thailand, Bangladesh og Pakistan.

Japan var lenge verdens nest største økonomi etter USA, men har overlatt mye av prosessindustrien til lavkostland i regionen. Siden midten av 1990-årene har Kina hatt verdens raskeste industrivekst og landet passerte Japan og ble verdens nest største økonomi i 2010.

• Les mer om Asias næringsliv.

Historie

Oldtid

Alexander mot Darius 3. Utstilt i det arkeologiske nasjonalmuseet i Napoli

De eldste kjente, organiserte sivilisasjoner oppsto i «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten, der jordbruk og temming av viktige husdyr, som kveg, ble utviklet tidligst. Et tempelområde i Göbeli Tepe i det sørøstlige Tyrkia er eldste kjente sted for religiøs dyrkelse og et av de tidligste uttrykk for jordbrukskultur fra cirka 10 000 fvt. (yngre steinalder).

Asias eldre historie handler primært om en rekke elvekulturer som utviklet seg til mektige riker, som Induskulturen ved Indus, omkring Ganges i India, langs Guleelva i Kina og i Mesopotamia (dagens Irak) der riker som det akkadiske, det sumeriske, det hetittiske, det babylonske og det assyriske etterfulgte hverandre.

I India var det store riksdannelser fra 300-tallet fvt., mens skiftende kinesiske dynastier hersket over store områder lenger nordøst.

Andre betydelige statsdannelser var det fønikiske riket, med sentrum i dagens Libanon, og Perserriket. Med Aleksander den stores rike nådde europeisk innflytelse for første gang til Indus.

Middelalder

Mongoler. Mongolrikene i storhetstiden. Stiplet linje viser grensene for dagens Mongolia.

Det arabiske kalifatet var det største av flere riker i Asia på 700-tallet; det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell i 732, mens kinesernes ekspansjon vestover langs Silkeveien ble stanset av araberne i 751.

Ved inngangen til 1300-tallet hadde mongolene og Djengis Khan skapt det største riket som noensinne har eksistert. Utover på 1300-tallet løste Mongolriket seg imidlertid opp i mindre, løst sammenbundne deler.

Ved inngangen til 1400-tallet var Ming-dynastiets Kina en ledende sjøfartsnasjon. Kinesisk båtbyggertradisjon var svært avansert, og evnukken Zheng He ledet flere store sjøreiser til Sørøst-Asia, Indiahavet og Øst-Afrika mellom 1405 og 1433. Deretter avviklet imidlertid Kina all storskala maritim aktivitet, og europeere overtok herredømmet til sjøs.

I 1498 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til India. Dette innledet en konkurranse mellom europeiske sjømakter om handel og kolonier i Asia. India ble britisk koloni, Spania tok Filippinene, nederlenderne Indonesia og Frankrike tok Indokina. Russland utvidet gradvis sitt territorium østover til Stillehavet.

1800-tallet

I Sentral-Asia og særlig Afghanistan ble perioden fra rundt 1830 preget av «The Great Game» – Storbritannias og Russlands kamp om dominans i regionen. I Øst-Asia førte Kinas nederlag mot Storbritannia i Den første Opiumskrigen (1839–1842) til at landet måtte avstå Hongkong til britene.

I kjølvannet av opiumskrigen forhandlet USA fram sin egen handelstraktat med Kina i 1844, og i 1853 tiltvang USA seg adgang til japanske havner. Dette ble en medvirkende årsak til Meiji-restaurasjonen i 1868, da keiserdømmet i Japan ble gjenopprettet etter nesten 700 år med shogunat (militærstyre) og landet begynte sin modernisering. I 1898 erobret USA Filippinene fra Spania.

1900-tallet

Under revolusjonen i 1911 (Xinhai-revolusjonen) ble Qing-dynastiet styrtet, og Kina ble republikk. Bildet viser en gate i Shanghai under revolusjonen. Alle flaggene som henger fra bygningene er det femfargede (rødt, gult, blått, hvitt og sort) revolusjonsflagget for republikken Kina.

Nic Uts ikoniske bilde av Phan Thị Kim Phúc som flykter etter at en napalmbombe ble sluppet over landsbyen Trảng Bàng. Kim Phúc overlevde ved å rive av seg de brennende klærne. Bildet vant Pulitzer-prisen og er regnet som et av de mest ikoniske og viktigste krigsbildene noen sinne.

Etter det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig, kom Kypros, Trans-Jordan og Palestina under britisk styre og Syria og Libanon under fransk mandatstyre. Afghanistan ble selvstendig i 1919. Den arabiske halvøy, bortsett fra Jemen, ble samlet til kongeriket Saudi-Arabia i 1932. Irak ble selvstendig i 1932, Libanon i 1943, Syria og Jordan i 1946 og Israel i 1948.

I Kina falt keiserdømmet i 1911, og en vaklende republikk ble innført. Japan satset på industrialisering og etterligning av vestlig militærteknologi, og ble en ekspanderende stormakt. I 1931 annekterte Japan Mandsjuria, og i 1937 brøt det ut krig mellom Japan og Republikken Kina.

Betydelige deler av andre verdenskrig ble utkjempet i Asia og i Stillehavet. Japan erobret store områder i Kina, Indokina og Stillehavet, men led definitivt nederlag i krigen etter sprengningene av atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Etter andre verdenskrig fulgte en periode med avkolonisering i Asia. Blant de største nye selvstendige statene var Filippinene (1946), India og Pakistan (1947), Burma (1948) og Indonesia (1949). Øst-Pakistan ble selvstendig som Bangladesh i 1971.

I Kina gikk kommunistene seirende ut av den langvarige striden med nasjonalistene (Guomindang), og Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949. Tibet ble innlemmet i Folkerepublikken i 1951.

Korea ble delt i Nord- og Sør-Korea i etterkant av andre verdenskrig, og krig mellom de to landene, Koreakrigen, brøt ut i 1950. Nord-Korea fikk støtte fra Kina og Sovjetunionen, Sør-Korea fra USA og FN. Våpenhvile ble inngått i 1953.

Vietnam erklærte seg selvstendig 2. september 1945. Frankrike var imidlertid lite villige til å oppgi koloniherredømmet og en krig mellom de to partene endte i 1954 med at landet ble delt i to langs den 17. breddegrad med et kommunistisk styre i nord og et anti-kommunistisk regime i sør. Med sikte på å gjenforene landet gjorde kommunister i sør snart opprør med støtte fra regimet i nord. USA var oppsatt på å hindre kommunistisk frammarsj i Asia, og i februar 1965 bombet landet Nord-Vietnam. Den påfølgende Vietnamkrigen ble en av de mest brutale kriger verden hadde sett med rundt 2,5 millioner døde i Vietnam, samt nabolandene Laos og Kambodsja. USA led nederlag i krigen, og Vietnam ble gjenforent i 1975.

Samme år tok Pol Pot og Røde Khmer makten i nabolandet Kambodsja. Et maoistisk-inspirert terrorregime ble innført som direkte eller indirekte tok livet av 1,5–2 millioner mennesker, rundt en fjerdedel av landets daværende befolkning. I 1979 ble regimet avsatt da Vietnam invaderte landet. Kina, som støttet Røde Khmer, invaderte på sin side Vietnam, noe som førte til en kortvarig krig mellom de to landene. Etter 1979 har Øst-Asia imidlertid vært preget av fred og stabile politiske forhold.

Til gjengjeld tilspisset forholdene seg i det konfliktfylte Midtøsten. Urosentrene var Israel og Libanon, og områdene ved Persiabukta etter revolusjonen i Iran i 1978–1979. Det ble utkjempet en krig mellom Iran og Irak i 1980–1988 (den første Golfkrigen). USA gikk to ganger til angrep på diktatoren Saddam Husseins Irak, første gang under den andre Golfkrigen i 1991 og andre gang i Irak-krigen i 2003 da Saddam ble fjernet fra makten. USA trakk styrkene sine ut av Irak i 2011.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 oppsto en rekke nye vest- og sentralasiatiske republikker: Armenia, Georgia, Aserbajdsjan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kasakhstan og Kirgisistan.

Kina fikk tilbake suvereniteten over Hongkong i 1997 og Macao i 1999. I 1999 oppga Indonesia kontrollen over Øst-Timor, som ble formelt selvstendig i 2002 som det første landet i det nye millenniet.

Etter 2000

USA angrep Irak 20. mars 2003 og startet den tredje golfkrigen. Selv om Saddam Husseins Baath-regime falt etter bare tre ukers kamper, har krigføringen påført det irakiske samfunnet store lidelser, ødeleggelser og tap, og de økonomiske og sosiale utfordringene er enorme. Bildet viser irakiske sivile på flukt utenfor Basra i mars 2003.

Etter terrorangrepene på USA 11. september 2001, sendte USA «koalisjonsstyrker» til Afghanistan for å fjerne Osama bin Laden og knuse Taliban. Bin Laden ble drept i Pakistan i 2011, men Taliban har fortsatt å yte motstand. I februar 2020 signerte Taliban og USA en avtale der USA skal trekke sine styrker ut av Afghanistan mot at Taliban starter fredssamtaler med den afghanske regjeringen og hindrer Al-Qaida og Den islamske stat i å operere i landet.

Asia har flere atommakter – Russland, Pakistan, India, Kina, Nord-Korea og Israel. Sistnevnte har imidlertid aldri verken bekreftet eller avkreftet at de har atomvåpen. Russland og Kina er de eneste asiatiske land som «har lov til» å ha atomvåpen i henhold til Ikkespredningsavtalen.

Iran har siden 1950-tallet hatt et atomprogram som landet insisterer på at kun er for fredelige energiformål. Tvil om dette har ført til strenge sanksjoner fra FN, USA og Europa. I 2015 ble en avtale signert der Iran gikk med på å nedskalere atomprogrammet mot lettelse i handelssanksjonene, men USA trakk seg fra denne avtalen i 2018.

I Asia førte Den arabiske våren, bølgen av protester i den arabiske verden som begynte i 2010, til flere regjeringsskifter i regionen. Det mest dramatiske utslaget ble de blodige borgerkrigene som har pågått i Syria siden 2011 (krigen i Syria) og i Jemen (opprøret i Jemen 2011–2012 og krigen i Jemen 2015–).

I dag preges forholdet mellom Pakistan og India på den ene siden, og mellom India og Kina på den andre, av gjensidig mistenksomhet. Kina har også gjensidig anstrengte forhold til flere land i regionen, deriblant Vietnam, Japan og Taiwan, som Kina anser som kinesisk provins.

• Les mer om Asias historie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (8)