hirse – Store norske leksikon (original) (raw)

Global produksjon av hirse, 1961-2021

1961 25714068
1962 24160729
1963 25036427
1964 27292542
1965 23307950
1966 26976859
1967 29837771
1968 26806393
1969 30545349
1970 33274862
1971 29747215
1972 24281371
1973 31843997
1974 27665306
1975 27405978
1976 27490830
1977 26600727
1978 28452598
1979 24310666
1980 24853542
1981 26956983
1982 26140792
1983 31080067
1984 27071433
1985 27271341
1986 26187438
1987 25136984
1988 30654936
1989 30004689
1990 30004311
1991 25040629.3
1992 29934671.4
1993 26512049.31
1994 28047003.63
1995 25818375.11
1996 28593915.99
1997 27456325.19
1998 29078272.25
1999 27319543.44
2000 27672184.51
2001 28904169.6
2002 23955912.4
2003 34820406.51
2004 29638141.28
2005 30998688.62
2006 31997333.34
2007 33666253.19
2008 34398213.09
2009 25912572.38
2010 32799461.28
2011 27049333.85
2012 26687092.05
2013 26424607.33
2014 28888290.02
2015 28575206.25
2016 27725983.06
2017 28913011.89
2018 31471641.33
2019 28273641.59
2020 30825051.54
2021 30089625.23

Kilde:FAOSTAT

Hirse er en slekt i gressfamilien som består av rundt 500 arter. Arten hirse (Panicum miliaceum) er et av de viktigste kornslagene i verden, særlig i Afrika og Asia. Norge importerer hirse, men dyrker nesten ingenting selv, fordi den er for varme- og tørkekrevende. Hirse er blitt dyrket siden forhistorisk tid.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Panicum

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

30,1 millioner tonn (2021)

Toppen er stor og riktblomstrende, kornene harde og glinsende; de kjennes fra pælebygninger i Sør-Europa og i kulturlag fra bronsealderen i Nord-Europa. Også andre arter, og andre slekter, dyrkes og kalles hirse (millet). Flere av disse, og ekte hirse, er funnet på avfallsplasser i Norge.

Hirse ligner ernæringsmessig på annet korn, men er glutenfritt. Hirse inneholder noe mindre kostfiber og noe mer jern enn hvete (ca. 10 g protein, 3,2 g kostfiber og 6,8 mg jern per 100 g).