hjulkors – Store norske leksikon (original) (raw)

Hjulkors. Stange kirke, ca. 1250.

Hjulkors, likearmet kors omskrevet av en sirkel, slik at det får form av et hjul med fire eiker.

Hjulkorset, som kjennes over hele verden, er trolig oppstått uavhengig innen atskilte kulturgrupper til forskjellig tid, og benyttet som religiøst-magisk tegn og ornament. Det forekommer blant annet tallrikt på de nordiske jordbruksristningene. Hjulkorset ble også tatt opp som kristent symbol på det guddommelige, og kjennes blant annet fra katakomber og middelalderske kirker. Kalles ofte solkors.