kors – Store norske leksikon (original) (raw)

Prosesjonskors (latinsk kors), sølv og tre, laget i Firenze 1460-1480, 55,2x32,4 cm.

Kors er en ornamental form som består av to eller flere linjer som krysser hverandre i rett eller skrå vinkel.

Faktaboks

Etymologi

norrønt kross, over gammelengelsk eller irsk cross, fra latin crux

• Kors er særlig knyttet til kristendommen, og her symboliserer kors den kristne tro.
• Kors er i hovedsak fremstilt som en tredimensjonal gjenstand, eller todimensjonalt som relieff eller bilde.
• Kors blir vanligvis laget av tre, stein eller metall. Størrelsesmessig kan de variere fra et lite smykke til et stort monument. Et kors som er malt på et underlag, kan være utført i forskjellige teknikker.
• Et kors kan inngå som fast inventar i en kirke. Et prosesjonskors blir båret i en kirkelig prosesjon. Et brystkors er et kors som bæres i kjede, som et embets- og verdighetstegn for biskoper. Et lite kors i kjede rundt halsen, som kombinert smykke og symbol for tro, er utbredt.
• Et korsformet grunnplan er vanlig i kirker. I langkirker kan grunnplanet være formet som et latinsk kors, i sentralkirker som et gresk kors.

Kors og krusifiks

Kors og krusifiks har ulik form og funksjon.

Et krusifiks er i første rekke en skulptural fremstilling av den korsfestede Kristus. I et krusifiks er korsfestelsen fremhevet. Krusifikset symboliserer lidelseshistorien.

• Les om krusifiks, korsfestelse og langfredag

Kors som motiv og symbol

I dette maleriet, Begråtelse ved korsets fot, malt av Giovanni Domenico Tiepolo 1750-1760, er Kristus tatt ned fra et latinsk kors hvor den loddrette armen stikker over den vannrette, mens røverne er korsfestet på T-formet Tau-kors. I malerier som fremstiller korsfestelsen, kan kunstneren variere graden av dramatisk handling. Vekten kan bli lagt på beskrivelse av mer eller mindre fysisk lidelse. Antall personer som deltar, kan variere.

Et kors uten den korsfestede Jesus markerer selve korset som motiv og symbol.

Hovedtyper

I Det nye testamentet er korsfestelsen av Jesus beskrevet, men evangeliene gir ingen detaljert redegjørelse for hvordan korset som Jesus ble korsfestet på, så ut.

I kristen tankegang og kunst har det likevel blitt etablert en ikonografisk tradisjon, hvor et kors består av et loddrett og et vannrett element som krysser hverandre. Avhengig av lengden på korsets loddrette og vannrette elementer, vanligvis kalt armer, deler man de mange variantene av kors inn i to hovedgrupper. Disse gruppene kaller man latinsk kors og gresk kors.

Latinsk kors

Kors, latinsk type med inngraverte motiver, alternativt kalt crux immissa, laget i Limoges cirka 1180.

• T-formet kors, som i bokstaven Tau (Τ) i det greske alfabet, er et eksempel på latinsk kors. Den latinske betegnelsen er crux commissa. Et alternativ navn er antoniuskors etter Antonius den hellige.
• Et annet meget utbredt latinsk kors har også T-form, men her stikker den loddrette armen noe over den vannrette. Den latinske betegnelsen er crux immissa.
• Når crux immissa er vendt om, kaller man korstypen peterskors. Denne korstypen er oppkalt etter apostelen Peter som i henhold til tradisjonen ble korsfestet med hodet ned.
• Et latinsk kors med to tverrarmer, men hvor den nederste er lengre enn den øverste, kaller man erkebiskopkors eller patriarkkors.
• Et liggende latinsk kors kalles et filipskors, etter apostelen Filip, som skal ha blitt korsfestet liggende. Denne korsformen finnes i Norges flagg og de andre nordiske flaggene, og kalles derfor innenfor vexillologien for et nordisk kors.
• Et latinsk kors med to tverrarmer med ulik lengde og en tverrarm nederst som er plassert i skrå vinkel på den loddrette armen, er typisk for Den russisk-ortodokse kirke.
• Et latinsk kors med tre tverrarmer, hvor den nederste er den lengste, kaller man pavekors. De tre tverrarmene har å gjøre med at den øverste kunne danne feste for innskriften (på latin titulus) I.N.R.I., den nederste kunne fungere som fotbrett (på latin suppedaneum).
• Et latinsk kors som har to tverrarmer med lik lengde, kaller man lorrainekors eller lothringenkors (etter det franske alternativt tyske navnet på landskapsområdet Lorraine/Lothringen).
• Et Y-formet kors er en variant av det latinske korset. Den tverrgående armen er satt i skrå vinkel på den loddrette armen og hele korset får Y-form.

Gresk kors

• Det karakteristiske ved et gresk kors er at armene er like lange. Den latinske betegnelsen er crux quadrata, det vil si et kors som kan innskrives i et kvadrat.
• Korstypen med den latinske betegnelsen crux ansata, også kalt ankh, etter den egyptiske hieroglyfen som symboliserer liv, blir regnet inn under den greske korstypen. Dette korset er kjennetegnet av en rund eller oval form som er plassert midtstilt på den tverrgående armen. Denne korstypen ble overtatt av den Den koptisk-ortodokse kirke.
• Georgskors er et likearmet kors hvor armene er bredere ytterst enn der de krysser hverandre.
• X-formet kors, også kalt andreaskors etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen ble korsfestet på denne type kors, regnes også i gruppen gresk kors.
• Malteserkors, også kalt johannitterkors etter Johannitterordenen, er et kors med like lange armer hvor armene har V-form og endene er utstyrt med V-formet splitt.
• Jerusalemskors er en gresk korstype hvor de like lange armene er avsluttet med en kort tverrgående stolpe. Hjørnene mellom armene kan være utstyrt med små greske kors. Jerusalemskors er knyttet til korsfarere og Jerusalem som kristent kongerike.

Andre korstyper

Jakobskreuz på Buchensteinwand, utsiktstårn i korsform, Kitzbühel, Tirol. Fjelltopper og høydedrag er tradisjonelt blitt markert med et kors.

Kors, Frankrike 1860-1870. Denne korstypen med to tverrarmer av ulik lengde kalles alternativt erkebiskopkors, patriarkkors eller spansk kors. Et kors som er utsmykket som dette, kaller man også crux gemmata, gemmekors.

• Hjulkors, også kalt solkors, består som i et gresk kors av to kryssende og like lange armer som er omsluttet av en sirkel.
• Keltisk kors, også kalt ringkors, har formale likhetstrekk med hjulkors, men kan i monumental størrelse være satt opp på en høy sokkel.
• C_rux gammata_ er satt sammen av den greske bokstaven Gamma (Γ) fire ganger. Crux gammata er kjent fra Chios og Kypros på 1000-tallet fvt. Blant annet har man funnet bruksgjenstander i terrakotta som er dekorert med dette korset (som ligner mye på hakekors). Formalt sett tilhører crux gammata gruppen gresk kors.
• Hakekors er et kors med vinkelbøyde armer som formalt og med hensyn til historisk opprinnelse har mye til felles med crux gammata. Hakekorset har blitt benyttet som utsmykning på kunst- og bruksgjenstander helt frem til 1900-tallet. Fra og med 1920-årene og frem til avslutningen av andre verdenskrig 1945 ble hakekorset benyttet som et sentralt nazistisk symbol. Hakekorset er alltid høyrevendt og kan være dreid noe med urviseren.
• Svastika som symbolsk tegn for lykke er særlig kjent innen hinduisme og buddhisme. Svastika fra det indiske subkontinent og i Sør- og Sørøst-Asia kan både være høyrevendt og venstrevendt. Siden kors med vinkelbøyde armer har formale likhetstrekk, blir betegnelsene hakekors og svastika ofte brukt om hverandre.

Forenklet grafisk fremstilling av forskjellige typer kors. I virkeligheten er variasjonsbredden mye større, inklusive kombinasjoner av ulike korstyper. Korsenes navn varierer med hensyn til kirkesamfunn, kultur- og språkområder, datering og bruksmåter. Mange navn beskriver korsets form eller er knyttet til helgener, geistlige posisjoner i kirken eller ridderordener:

1. hjulkors eller solkors, også kalt keltisk kors
2. svastika, hakekors eller crux gammata
3. crux ansata, egyptisk eller koptisk kors, ankh
4. latinsk kors, pasjonskors, crux immissa
5. likearmet kors, gresk kors
6. peterskors, etter apostelen Peter som ifølge tradisjonen ble korsfestet opp-ned
7. X-formet kors, andreaskors eller burgundisk kors, crux decussata
8. T-formet kors, Tau-kors, antoniuskors, crux commissa
9. lothringenkors eller lorrainekors
10. pavekors
11. erkebiskopkors, patriarkkors eller spansk kors
12. dobbeltkors
13. Y-formet kors, gaffelkors
14. krykkekors, hammerkors
15. russisk kors
16. ankerkors
17. kløverkors, kløverbladkors
18. malteser- eller johannitterkors

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Skår, Astrid et al. (1995). Korsets mysterium. Symbol og realisme. Vinterbro: Atheneum Forlag

• Pocknee, C.E. (1962). Cross and Crucifix in Christian Worship and Devotion. A.R. Mawbray & Co. Limited

• 
  Krusifiks, den lidende Kristus med tornekrone, korsfestet med tre nagler på crux immissa, latinsk kors. Malt eik, utført cirka 1300, Paris.

• 
  Pavekors, portrett av Gregor den store - pave fra 590 til 604. Grafisk trykk på papir, laget i England cirka 1616-1652. Paven holder pavekorset, et latinsk kors med tre tverrgående armer av ulik lengde.

• 
  Sølvmynt, preget i India cirka 200 fvt.-200 evt., svastika på myntens ene side.

• 

• 
  Lorrainekors toppet av en krone, grafisk trykk, Frankrike 1703-1704.

• 
  Korsfestelsen av apostelen Peter, peterskors, grafisk trykk, London cirka 1675. Ifølge tradisjonen ble Peter korsfestet med hodet ned.

• 

• 
  Crux gammata og blomstermotiv på en bygningsdel, datert til 500- til 600-tallet, Egypt.

• 
  Mynt, silver short cross penny, produsert i London mellom 1185 og 1189, Gefrei moneyer of the short cross coinage. Den ene siden av mynten er preget med jerusalemskors.

• 
  Likearmet kors, gresk korstype, kobberlegering, del av smykke, funnsted Mesopotamia, produsert 500-600-tallet.

• 
  Andreaskors, X-formet kors, latinsk betegnelse crux decussata. Ifølge tradisjonen ble apostelen Andreas korsfestet på et X-formet kors. Del av glassmaleri, katedralen i Steinfeld, ved Köln, utført av Gerhard Remisch 1533.

• 
  Messehagl, med Y-formet kors, også kalt gaffelkors; laget av spansk eller italiensk fløyel, søm utført i Tyskland, datert til 1400-tallet.

• 
  Malteserridder med malteserkors på drakten, likearmet gresk kors med splitt i endene, grafisk trykk utført av Francesco Zimelli 1790.

Kommentarer