hovedrot – Store norske leksikon (original) (raw)
Pepperrot har tykk hovedrot.
Overskåret hovedrot hos Armoracia rusticana, pepperrot.
Av Frank Vincentz/Wikimedia Commons.
Lisens:CC BY SA 3.0
En hovedrot er den første rota en plante danner. Hos tofrøbladete og nakenfrøete planter utvikler den seg kraftig og får mange grener, mens enfrøbladete planter gjerne har tynn hovedrot som dør tidlig. Hos disse plantene erstattes hovedrota av birøtter.
Hovedrota er en direkte fortsettelse av kimroten, som trenger ut av frøet når det spirer. Når hovedrota er mye kraftigere enn sine grener, kalles den pælerot. Gulrot, gjetertaske og løvetann er noen eksempler på arter med pælerot.