hvithalehjorter – Store norske leksikon (original) (raw)
I flukt løfter arten hvithalehjort halen, slik at den lange, hvite pelsen under kommer til syne.
Fullvoksen mulhjortbukk med typisk gevir og svart haletipp.
Hvithalehjorter er en slekt av hjortedyr i underfamilien Capreolinae. Slekten omfatter to arter, hvithalehjort og mulhjort.
Faktaboks
Odocoileus
Beskrevet av
Constantine Samuel Rafinesque-Schmaltz, 1832
De to artene har sitt viktigste utbredelsesområde i Nord- og Mellom Amerika, og nordlige deler av Sør-Amerika. Begge arter har vært introdusert på andre kontinent, og eksempelvis i Europa er det etablert en livskraftig bestand av hvithalehjort i Finland.
Både mulhjort og hvithalehjort deles i underarter med ulik geografisk forekomst og forskjeller i kroppskarakteristika og livshistorie. Begge arter har vært forsøkt brukt til oppdrett.
Systematikk
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Geist, Valerius (1999): Deer of the World : Their Evolution, Behaviour and Ecology. Stackpole Books, Mechanicsburg, Pennsylvania, USA. 421 sider.
- Wilson, D.E & Mittermeier, R.A. eds. 2011. Handbook of the Mammals of the World. Vol. 2. Hoofed Mammals. Lynx Edicions, Barcelona.
Faktaboks
Odocoileus
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID