hydrogeologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Hydrogeologi, vitenskapen om grunnvannet, dets forekomst, bevegelse i jordskorpen, kvantitet og kvalitet. Hydrogeologi bruker kunnskaper fra flere fagområder: hydrologi, meteorologi, geologi, jordbunnslære, geokjemi, med flere. Hydrogeologi ser på grunnvannet som en geologisk ressurs, preget av det medium som omgir det. Grunnvannet er et ledd i vannets kretsløp (det hydrologiske kretsløp).
Faktaboks
av hydro- og geologi
Hydrogeologien har lange tradisjoner i land med tørt klima, der grunnvannet ofte er en forutsetning for å overleve. I Norge er hydrogeologien en ung vitenskap som, bortsett fra spredte aktiviteter, kom i gang ved Norges geologiske undersøkelse rundt 1950. Alt ferskvann både overflatevann og grunnvann (akviferer) i Norge er blitt inndelt i vannforekomster som del av den felles vannforvaltningen som følger av EUs vanndirektiv.
Drikkevann
Siktemålet de første årene var å skaffe vann til landsbygda, senere også til byer og tettsteder. Behovet øker sterkt fra år til år, blant annet som følge av økende forurensing av overflatevann. I dag blir cirka 13 prosent av befolkningen i Norge forsynt med vann fra grunnvannsforekomster i fast berggrunn eller løsmasser, og omkring 4000 nye brønner bores hvert år. I mange andre Europeiske land inngår en betydelig større andel grunnvann enn overflatevann til drikkevannsforsyningen.
- Les mer om drikkevann.
Kraftutbygging og klimaendringer
Grunnvannet kan ha betydning ved vannkraftutbygging. I lavvannsperioder eller i vassdrag uten krav til minstevannføring, kan grunnvannstilførsel til vassdragene utgjøre en betydelig del av restvannføringen. Klimaendringer har medført mer ekstreme forhold, også i Norge. Lengre tørkeperioder om sommeren, kan gi høye vanntemperaturer i elvene våre. I slike perioder så kan kaldere grunnvann som siger opp i elvebunnen være viktige refugier for vannlevende organsimer (som ungfisk av laks). Om lag 1960 startet Norges vassdrags- og energidirektorat utforskningen av grunnvannstilførselen til vassdragene for å beregne tilskuddet i tørre perioder.
- Les mer om hydrologisk regime, vannkraft og energi i Norge.
Forurensning
Hydrogeologien er en viktig disiplin også i forbindelse med forurensning fra søppelplasser, slamlaguner og lignende, i det grunnvannet frakter med seg forurensningene. God kjennskap til de lokale grunnvannsstrømmer er derfor viktig.
I forbindelse med Den Internasjonale Hydrologiske Dekade fra 1965 til 1974 og senere arbeider med utbygging av Oslo Lufthavn Gardermoen, ble grunnvannsforholdene i Gardermo-området særlig grundig undersøkt. Sandmassene her er landets største grunnvannsreservoar med tilførsel utelukkende fra nedbør, og det strømmer årlig 26,8 millioner kubikkmeter vann mot Hersjøforsenkningen like nordenfor. Man håper å unngå forurensing av denne verdifulle grunnvannsresursen, dels gjennom de naturlige renseprosesser som foregår i grunnen og dels ved plassering av jordrenseanlegg på utsatte steder.
- Les mer om jordforurensning.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Banks, D. med flere (1998). Kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell i Norge. NGU rapport nr 98.058