hydrokinon – Store norske leksikon (original) (raw)

Hydrokinon, hvit krystallinsk organisk forbindelse med smeltepunkt 170 °C, lett løselig i varmt vann og i alkohol. Virker reduserende, særlig i basisk løsning, og brukes av den grunn som fotografisk fremkaller. Det er også et antioksidasjonsmiddel og stabiliseringsmiddel for diverse kjemisk-tekniske produkter, og i monomerer brukes det ofte som inhibitor mot uønsket polymerisasjon. Kjemisk sett er hydrokinon en toverdig fenol, 1,4-dihydroksybenzen med formelen C6H4(OH)2. Fremstilles vanligvis ved reduksjon av kinon. Hydrokinon var tidligere mye brukt i hudblekemidler og ansett som ufarlig, men er nå forbudt til det formålet på grunn av fare for allergiske reaksjoner, og fordi det ikke kan utelukkes at forbindelsen i visse tilfeller kan gi opphav til spesielle kreftformer.

Faktaboks

Uttale

hydrokinˈon