ikonografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Tresnitt som fremstiller motivet Melankoli, illustrasjon i Cesare Ripas Nova Iconologia, utgitt 1618.

Familien Barbaros forherligelse, opprinnelig takmaleri i Palazzo Barbaro a San Vidal, Venezia, malt cirka 1750 av Giovanni Battista Tiepolo. Ikonografien i dette store bildet, 243,8 x 466,7 cm, følger Cesare Ripas beskrivelser nøye. Berømmelsens allegori blåser i trompet og holder en olivengren, klokhetens allegori nederst til venstre har en slange rundt armen.

En allegori (Den rettferdige hersker), olje på lerret, 50,2 x 37,5 cm, malt av Willem de Poorter cirka 1636. Motivet er sannsynligvis hentet fra Cesare Ripas Iconologia. Motivet fremstiller en personifikasjon: Den rettferdige hersker. Ansiktet er opplyst, scepteret berører jordkloden, laurbærkrans på hodet.

Døden i sykeværelset, tempera og fettstift på lerret, 152,5 x 169,5 cm, malt av Edvard Munch i 1893. Selv om motivet har en allmenn aktualitet, kan det også forstås som eksempel på selvbiografisk ikonografi.

Gruppeportrett av Norges og Sveriges kongefamilie, fotografert 6. juni 1882. I de tilfeller medlemmer av sentrale institusjoner i samfunnet etablerer bestemte og faste måter å tre frem i offentligheten på med hensyn til klær, kroppslig holdning og symbolske eller materielle kjennetegn, kan det være aktuelt å trekke inn ikonografi. Dette fotografiet eksemplifiserer det fotografiske gruppeportrettets ikonografi.

Ikonografi er en vitenskap som har til oppgave å identifisere, beskrive, klassifisere og fortolke betydningsinnholdet i visuelle motiver.

Faktaboks

Uttale

ikonografˈi

Visuelle motiver

Ikonografien legger til grunn at artefakter, visuell kunst og arkitektur fra alle perioder består av ett eller flere motiver.

Et visuelt motiv kan være basert på alt fra ting og hendelser i den synlige virkeligheten til mytologi, religion, litteratur og historie.

Ikonografi og ikonologi

Betegnelsene ikonografi og ikonologi blir ofte anvendt om hverandre som mer eller mindre ensbetydende. Likevel finnes det en forskjell.

Ikonografi dreier seg først og fremst om identifisering, beskrivelse, klassifisering og fortolkning av konvensjonelle motiver, det vil si tradisjonelle motiver som er i overensstemmelse med sin egen samtids allmenne kunnskap og tankegang.

Ikonologi handler om fortolkning av visuelle motiver som inngår i en overgripende kulturell kontekst. Motivene blir fortolket som symptomatiske for en bestemt situasjons- og kulturkontekst.

Ikonografiske oppslagsverk

Fra og med annen halvdel av 1500-tallet ble det publisert ikonografiske oppslagsbøker. Disse inneholder forklarende tekster og illustrasjoner av symboler og personifikasjoner.

Cesare Ripas bok ble utgitt i Perugia 1593, men kom i mange opplag og ble oversatt til flere språk. Den første utgaven av Ripas bok med illustrasjoner ble publisert i Roma 1603.

Til tross for tittelen – Iconologia – er Ripas bok et ikonografisk oppslagsverk for kunstnere. Ripa beskriver mange personifikasjoner i detalj, inklusive attributter og farger på klærne.

Ikonografiske problemstillinger

Ikonografisk forskning om europeisk kunst fra middelalderen, renessansen og barokken dreier seg om å identifisere, beskrive og fortolke betydningsinnholdet i attributter, emblemer, allegorier, symboler, personifikasjoner og kronogrammer.

Videre handler ikonografisk forskning om å følge motivenes vandring og spredning over geografiske og kulturelle grenser og kartlegge endringer over tid. En sentral problemstilling i ikonografisk forskning er å belyse hvordan visuelle motiver i gresk og romersk mytologi over tid ble opptatt i kristen ikonografi.

Dessuten er ikonografi en aktuell tilnærming i studiet av islamsk kunst og arkitektur og kunst i Det gamle Egypt.

Et annet forskningsfelt er historiske religioner. Det gjelder studiet av Ashera og Baal i Midtøsten og trosforestillinger omkring solguder verden rundt.

Ikonografi og sekularisering

Tradisjonelt bygger ikonografien på at de visuelle motivene er del av en kollektiv kulturell og religiøs forståelse. Sekulariseringen i det moderne samfunnet i vestlige land tenderer mot oppløsning av både den kristne og verdslige enhetskulturen som den tradisjonelle ikonografien er en integrert del av. Enkelte forskere hevder derfor at ikonografiske analyser egner seg best for visuelle motiver som stammer fra antikken til og med romantikken.

Forskning og institusjoner

I løpet av 1800-tallet ble ikonografi etablert som et eget forskningsfelt. Ikonografien i kristen kunst og arkitektur i middelalderen, inklusive bysantinsk kunst, ble et hovedtema i vitenskapelige undersøkelser. Etter hvert ble middelalderens kunst og arkitektur supplert med kristen og verdslig ikonografi i renessansen og barokken. Et viktig mål i forskningen har vært å dokumentere sammenhengen mellom skriftlige kilder og visuelle motiver.

Flere biblioteker og museer har etablert omfattende registre over visuelle motiver. Index of Christian Art ved Princeton University Library inneholder systematisert informasjon om kristen kunst i middelalderen før 1400. Iconclass er et enda bredere ikonografisk klassifikasjonssystem som brukes av forskere.

Ikonografi i utvidet forstand

Som et tillegg til den allmenne ikonografien, som deles av et flertall som lever i den samme kulturelle konteksten, finnes det kunstnere fra og med romantikken som uttrykker seg på siden av det konvensjonelle.

Enkelte kunstnere lager bilder som viser en indre visjon av tilværelsen. Det gjelder for eksempel William Blake og Hilma af Klint. Motivene i deres bilder danner en personlig ikonografi.

Med utgangspunkt i egen livserfaring har enkelte moderne kunstnere utviklet motiver som danner en tematisk sammenheng. Det gjelder eksempelvis Pablo Picasso (1881–1973), Edvard Munch (1863–1944), Bendik Riis (1911–1988), Frida Kahlo (1907–1954) og Lena Cronqvist (født 1938). I de tilfeller en kunstners verk utgjør en serie bilder hvor motivene danner en sammenhengende og selvopplevd tematikk, kan man man snakke om selvbiografisk ikonografi.

Moderne og postmoderne kunstnere anvender i økende grad ukonvensjonelle materialer, det vil si materialer som trer frem i kunstverket med sin egen stofflighet. Samtidskunsten legger like mye vekt på materialenes ikonografi som ikonografi forstått som visuelle motiver.

De senere årene har ikonografisk analyse blitt tatt i bruk på en rekke fagfelt. Eksempelvis er ikonografi et redskap i analyse av film og filmens sjangrer, reklamebilder, portrettmalerier og portrettfotografier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer