konkurranse – økonomi – Store norske leksikon (original) (raw)
Konkurranse er et begrep som brukes i samfunnsøkonomi om et vare- eller tjenestemarked hvor tilbydere (produsenter eller selgere) kjemper om å få selge et produkt til en potensiell kjøper. Det kan også brukes om en situasjon hvor potensielle kjøpere konkurrerer om å få kjøpe et bestemt gode.
Faktaboks
Konkurranse i markedet
Graden av konkurranse i et marked bestemmes av hvor mange som konkurrerer. Et svært stort antall tilbydere og et svært stort antall potensielle kjøpere er et av kriteriene for fullkommen konkurranse. I fullkommen konkurranse har enkeltaktører ingen mulighet til å påvirke markedsprisen. I stedet sier man at både selger og kjøper er kvantumstilpasser, som betyr at de kun kan påvirke mengden de vil selge eller kjøpe.
Monopol og monopsoni er markeder uten konkurranse på henholdsvis tilbuds- og etterspørselssiden.
I nyere økonomisk teori har man studert en rekke former for ufullkommen konkurranse på tilbudssiden. Man skjelner her mellom monopolistisk og oligopolistisk konkurranse ut ifra hvor mange selgere det er i markedet. I begge tilfellene har tilbyderne en viss grad av markedsmakt, som vil si at de har mulighet til å påvirke markedsprisen.
I et oligopolmarked er det få tilbydere, som kan opptre strategisk for å sette prisen så høyt som mulig. Et slikt marked kalles for et duopol hvis det bare er to tilbydere.
Ved monopolistisk konkurranse kan bedriftstallet være stort, men den enkelte bedrift har ved produktdifferensiering, beliggenhet eller lignende mulighet til å sette en noe høyere pris enn konkurrentene uten å tape alle kundene sine.
Graden av konkurranse er viktig for å forklare prisdannelsen, men likevel er det ikke bare prisen tilbyderne kan konkurrere om. Andre konkurranseformer har fått stadig større betydning, som reklame, produktutforming og kvalitet. Dessuten kan kampmidler som boikott bli tatt i bruk i konkurranse, særlig ved oligopol.
Konkurranseinnskrenkninger
Både det private og det offentlige kan bidra til å innskrenke konkurransen i et marked.
Private innskrenkninger kan være truster, storbedrifter som aktivt jobber for å undergrave konkurransen i markedet for sine produkter, eller karteller.
Ulike former for karteller har eksistert langt tilbake, for eksempel som sammenslutninger mellom håndverksmestre (laug), men fikk økt betydning da de mot slutten av 1800-tallet slo igjennom i den moderne industrien.
De offentlige konkurranseinnskrenkningene kan bestå i påbud om samarbeid mellom bedrifter, som felles salgsorgan og liknende, statlige monopol eller fastsettelse av minstepriser med mer.
I Norge har staten gjennom lovgivning medvirket til å få i stand konkurranseinnskrenkninger både blant eksportører og produsenter, spesielt i førstehåndsomsetningen av jordbruks- og fiskeprodukter.
Konkurransepolitikk
Den offentlige konkurransepolitikken (trustkontrollen) tar sikte på å bekjempe misbruk ved truster, karteller og lignende konkurranseregulerende ordninger. Konkurransepolitikken har som formål å opprettholde konkurransen i markedet gjennom å hindre at enkeltaktører får for stor markedsmakt. Forbud mot prissamarbeid er særlig viktig.
Den første egentlige trustkontrollen kom i stand i USA på slutten av 1800-tallet, der man gjennom lovforbud mot konkurranseinnskrenkninger søkte å stanse trustbevegelsen og opprettholde fri konkurranse.
Avtaler om felles priser og forretningsvilkår, begrensning av produksjonen og eksklusivordninger overvåkes og straffes strengt.
I Tyskland slo man inn på en annen vei enn i USA. Den tidlige lovgivningen innførte ikke et ubetinget forbud mot konkurranseinnskrenkende avtaler, men søkte å hindre at de voldte skade for allmennheten.
Denne linjen ble fulgt i mange andre land, også i Norge, der man i 1926 vedtok den såkalte trustloven. Loven bygde på at konkurranseregulerende sammenslutninger med mer ikke ubetinget burde forbys, men stilles under offentlig tilsyn av Trustkontrollen.
Loven var i den første tiden ytterst omstridt, men ble etter hvert akseptert av næringslivet. Loven ble avløst av prisloven av 26. juni 1953, som ble avløst av konkurranseloven av 11. juni 1993, som igjen ble avløst av konkurranseloven av 5. mars 2004.