inndragning – Store norske leksikon (original) (raw)

Inndragning er en reaksjon hvor myndigheter tar ting eller verdier fra noen som har brutt en regel eller lov, eller fordi de ikke oppfyller visse krav.

Faktaboks

Også kjent som

konfiskasjon

Det finnes ulike former for inndragning som har rettsgrunnlag i ulike lover. Noen er midlertidige mens andre er for alltid.

Inndragning av førerkortet kan gjøres av domstolen eller politiet av trafikksikkerhetsmessige hensyn og kan være midlertidig eller for alltid.
Skolen kan midlertidig inndra personlige eiendeler fra en elev, men bare slik det fremgår av skolens ordensregler.
Administrativ inndragning er når forvaltningen inndrar formuesgoder som følge av lovovertredelser, for eksempel ved å inndra ulovlig fangst.
I strafferetten er inndragning konfiskering av ting og verdier i forbindelse med at det er begått en ulovlig handling. Selv om inndragningen er en strafferettslig reaksjon, regnes det etter nasjonal rett ikke som straff. Formålet er ikke å straffe, men å sørge for at det ikke lønner seg å begå kriminalitet. Dersom inndragning får preg av sanksjon eller straff, vil det likevel etter menneskerettighetene kunne regnes som straff, med de krav til saksbehandling og rettssikkerhet som følger av strafferetten.

Inndragning av førerkort

Inndragning av førerkort vil si at domstolen eller politiet fratar en person førerkortet og dermed retten til å kjøre bil. Førerkortet inndras for alltid eller for et begrenset tidsrom. Førerkortet skal inndras for minst ett år dersom innehaveren blir dømt for promillekjøring, og er ellers obligatorisk ved høyere fastovertredelser og særlig trafikkfarlig adferd. Dersom inndragning skjer som følge av et begått straffbart forhold, er det kun domstolen som kan bestemme inndragning. Dersom inndragning skjer som følge av sviktende vandel eller frykt for fremtidig trafikkfarlig adferd for eksempel som følge av rusing, kan politiet beslutte inndragning.

Førerkortet kan beslaglegges av politiet når det er skjellig grunn til å tro at innehaveren har begått en straffbar handling som vil føre til inndragning av førerkortet senere.

Les mer om førerkort.

Inndragning i skolen

Midlertidig inndragning er en av sanksjonene skolen kan ha i sine ordensregler. Men de kan bare inndra eiendeler i tråd med ordensreglene, og opplæringsloven setter rammer for reglementet.

Flere skoler har regler om inndragning av mobiltelefon ved bruk som forstyrrer undervisningen. Varigheten av inndragning må da vurderes og stå i forhold til forstyrrelsen.

Administrativ inndragning

Administrativ inndragning er når forvaltningen inndrar ting som følge av brudd på særlovgivning.

For eksempel har havressurslova regler om at utbytte av ulovlig fangst kan inndras. Også redskap brukt i ulovlig fangst kan inndras.

Strafferett

Inndragning innebærer at myndighetene konfiskerer en ting eller verdi som følge av en ulovlig handling. I straffeloven regnes inndragning som en strafferettslig reaksjon, ikke som straff. Formålet med inndragning er ikke å straffe, men at ingen skal tjene på å begå kriminalitet ved at man blir sittende igjen med utbyttet. Så til tross for at inndragning og bot ligner hverandre som økonomiske reaksjoner, så har de ulike formål. Dersom inndragning får preg av sanksjon eller straff, vil det likevel etter menneskerettighetene kunne regnes som straff, med de krav til saksbehandling og rettssikkerhet som følger av strafferetten.

Inndragning av utbytte

Etter straffeloven § 67 skal utbyttet av en straffbar handling, eller verdien av dette, helt eller delvis inndras hos den som utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Ansvaret kan reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. Hovedregelen er full inndragning ut fra prinsippet om at ingen skal tjene på lovbrudd. Inndragning kan idømmes selv om utbyttet er brukt opp eller forspilt.

Utvidet inndragning

§ 68 gir i alvorlige straffesaker med stort vinningspotensiale i visse tilfelle adgang til å inndra alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, hvis han ikke sannsynliggjør at de enkelte formuesgodene er ervervet på lovlig måte. Det kreves at det konkrete lovbruddet tiltalen gjelder er egnet til å oppnå en betydelig vinning i størrelsesorden over 150 000 kroner for at bestemmelsen skal kunne brukes. Dette kalles utvidet inndragning, og av og til også omvendt inndragning ut fra at det er lovbryteren som må sannsynliggjøre lovlig eierskap. Når denne bestemmelsen brukes, kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle, med noen unntak inndras.

Inndragning av ting brukt ved straffbar handling

Etter § 69 kan det foretas inndragning av ting som er frembrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling (for eksempel sprit som er blitt omsatt ulovlig). Det samme gjelder ting som har vært brukt eller bestemt til å brukes ved en straffbar handling (for eksempel gevær brukt ved ulovlig jakt, innbruddsverktøy eller en bil som er brukt til å smugle narkotika). Istedenfor tingen kan det inndras et beløp som svarer til dens verdi eller en del av verdien.

Forebyggende inndragning

Etter § 70 kan en ting også inndras ved forebyggende inndragning når det på grunn av dens art og forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling. Bestemmelsen brukes sjelden, og da først og fremst dersom gjenstanden ikke enkelt kan gjenerverves på lovlig vis.

Inndragning av datamaskin

Hvis for eksempel en datamaskin inndras, er det særregler i straffeloven § 76 som sikrer at eieren kan få tilbake lagret innhold på maskinen som er lovlig, og ikke er omfattet av inndragningsgrunnen.

Historie

I eldre tid var inndragning mye brukt som straff. Etter endringer i straffeloven i 1973, er inndragning aldri å regne som straff etter nasjonal lovgivning.

Menneskerettigheter

Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon kan inndragning i visse tilfeller regnes som straff, selv om norsk lov fastslår at det ikke har slikt formål. Høyesterett har ennå ikke trukket grensen her, men har fastslått at de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for straffesaker, i tvilstilfelle må brukes. Det inneholder foruten adgang til rettslig prøving at det må være utvist en form for skyld fra gjerningsmannens side. En inndragning på rent objektivt grunnlag vil være et menneskerettsbrudd. I en dom fra 18. november 2021 fastslår Høyesterett at det imidlertid ikke er behov for at vedkommende har rettslig skyldevne – det vil si er over 15 år eller strafferettslig tilregnelig. Inndragning kan dermed også finne sted overfor barn.

Rettssak

Inndragningskrav kan gjøres gjeldende i forbindelse med straffesak, men det kan også reises sak bare om inndragning. En slik sak behandles i straffeprosessens former. Som regel beror det på rettens skjønn om inndragning skal skje. Man har imidlertid enkelte bestemmelser om obligatorisk inndragning. Hovedregelen er at ingen skal beholde utbytte av eller tjene på straffbare handlinger.

Bortfall

Adgangen til inndragning foreldes etter samme regler som adgangen til å reise straffesak, men foreldelsesfristen skal ikke i noe tilfelle være mindre enn fem år, og for inndragning av utbytte eller utvidet inndragning ikke mindre enn ti år (§ 92). Inndragning av utbytte etter straffeloven § 67 kan gjøres gjeldende også overfor den ansvarliges dødsbo (§ 100). Annet inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død. Ilagt inndragning foreldes uansett ti år etter at en straffedom er rettskraftig, men gjelder ikke innfordring som allerede er sikret ved pant eller utlegg.