interiør – Store norske leksikon (original) (raw)
Interiør betyr det indre, det som er på innsiden. Interiør er det motsatte av eksteriør, som betyr ytre eller ytterside, fasade.
Faktaboks
Uttale
interiˈør
via fransk ‘interieur’ av latin ‘interior’ (indre) som er komparativ av ‘inter’ (mellom). Interiør er altså det som er imellom omsluttende elementer.
Vanligvis forbindes ordet interiør med rom på innsiden av en bygning, inkludert rommets overflater, samt møbler og andre løse og faste gjenstander. Ordet brukes også om innsiden av transportmidler som biler, passasjertog og ferger.
Ordets grunnstamme er 'inter', som er latin og betyr 'mellom'. Interiør betyr altså egentlig rom mellom avgrensende, omsluttende flater eller elementer. I malerkunst brukes ordet interiør også om motiv hvor det er naturen som danner en avgrensende struktur omkring et uterom, og betegnes som skogsinteriør.