inuktitut stavelsesskrift – Store norske leksikon (original) (raw)
nurgi - Norge med stavelsesskrift
Inuktitut stavelsesskrift er en skrift som brukes til å skrive inuktitut (ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ), et inuittisk språk i Canada (ᑲᓇᑕ).
Faktaboks
Også kjent som
ᖃᓂᐅᔮᖅᐸᐃᑦ qaniujaaqpait - fra roten for 'munn'
ᑎᑎᕋᐅᓯᖅᓄᑖᖅ titirausiq nutaaq 'nytt skriftsystem'
på inuktitut
Inuktitut stavelsesskrift er tilpasset fra cree-skriften på midten av 1800-tallet. Første utgivelse med cree-skrift kom på 1850-tallet. Cree-skriften ble i 1865 tilpasset for å passe bedre til inuktitut. Dette ble gjort av John Horden og E. A. Watkins under ledelse av Henry Venn, med påfølgende utgivelser med ny rettskrivning fra 1870-tallet. I 1976 ble skriften ytterligere tilpasset med blant annet tilføyning av de nederste radene i tabellen under.
Skriften brukes først og fremst i Nunavut (ᓄᓇᕗᑦ) og Nunavik (ᓄᓇᕕᒃ) (i Quebec) i Canada. Her er skriften offisiell, slik at alle offentlige dokumenter som lover og lignende må utgis både med denne stavelsesskriften og latinske bokstaver.
Stavelsene
| | Kort | Latinsk | Kort | Lang | Latinsk | | Kort | Lang | Latinsk | | Kort | Lang | Latinsk | | Sluttkonsonant | Latinsk | | ------- | ------- | ---- | ---- | ------- | | ---- | ---- | ------- | | ---- | ---- | ------- | | -------------- | ------- | | | ᐁ | ai | ᐃ | ᐄ | i | | ᐅ | ᐆ | u | | ᐊ | ᐋ | a | | | | | | ᐯ | pai | ᐱ | ᐲ | pi | | ᐳ | ᐴ | pu | | ᐸ | ᐹ | pa | | ᑉ | p | | | ᑌ | tai | ᑎ | ᑏ | ti | | ᑐ | ᑑ | tu | | ᑕ | ᑖ | ta | | ᑦ | t | | | ᑫ | kai | ᑭ | ᑮ | ki | | ᑯ | ᑰ | ku | | ᑲ | ᑳ | ka | | ᒃ | k | | | ᒉ | gai | ᒋ | ᒌ | gi | | ᒍ | ᒎ | gu | | ᒐ | ᒑ | ga | | ᒡ | g | | | ᒣ | mai | ᒥ | ᒦ | mi | | ᒧ | ᒨ | mu | | ᒪ | ᒫ | ma | | ᒻ | m | | | ᓀ | nai | ᓂ | ᓃ | ni | | ᓄ | ᓅ | nu | | ᓇ | ᓈ | na | | ᓐ | n | | | ᓭ | sai | ᓯ | ᓰ | si | | ᓱ | ᓲ | su | | ᓴ | ᓵ | sa | | ᔅ | s | | | ᓓ | lai | ᓕ | ᓖ | li | | ᓗ | ᓘ | lu | | ᓚ | ᓛ | la | | ᓪ | l | | | ᔦ | jai | ᔨ | ᔩ | ji | | ᔪ | ᔫ | ju | | ᔭ | ᔮ | ja | | ᔾ | j | | | ᕓ | vai | ᕕ | ᕖ | vi | | ᕗ | ᕘ | vu | | ᕙ | ᕚ | va | | ᕝ | v | | | ᕃ | rai | ᕆ | ᕇ | ri | | ᕈ | ᕉ | ru | | ᕋ | ᕌ | ra | | ᕐ | r | | | ᙯ | qai | ᕿ | ᖀ | qi | | ᖁ | ᖂ | qu | | ᖃ | ᖄ | qa | | ᖅ | q | | | ᙰ | ngai | ᖏ | ᖐ | ngi | | ᖑ | ᖒ | ngu | | ᖓ | ᖔ | nga | | ᖕ | ng | | | | | ᙱ | ᙲ | nngi | | ᙳ | ᙴ | nngu | | ᙵ | ᙶ | nnga | | ᖖ | nng | | | | | ᖠ | ᖡ | łi | | ᖢ | ᖣ | łu | | ᖤ | ᖥ | ła | | ᖦ | ł |
Cree-stavelsene med vokalen o ble brukt til vokalen u, men inuktitut har kun 3 vokaler og stavelsene med vokalen e ble derfor brukt for diftongen ai. Diftongen ai ble fjernet av tekniske årsaker på 60-tallet da det ikke var plass til så mange tegn på skrivemaskiner. Den ble erstattet med stavelsene med vokalen a+i (ᐃ). Bruken av stavelsene for diftongen ai er nå gjeninnført i Nunavik, men ikke i Nunavut, så første kolonne i tabellen brukes altså bare i Nunavik.
Cree-stavelsene for c(h) ble brukt til g.
H i utlyd, som skrives ᐦ med cree-skriften, er erstattet med ᕼ i Nunavut og ᕻ i Nunavik
Lange vokaler markeres med en prikk over stavelsen, som vist i tabellen.
Gjengivelse med latinske bokstaver
Inuktitut har også en rettskrivning med latinske bokstaver, som er vist i tabellen ovenfor, og som er i bruk i de områdene som ikke bruker stavelsesskriften (Labrador og Alaska). Grønlandsk har en egen rettskrivning.
Med latinske bokstaver skrives lange vokaler dobbelt – f.eks. ᐲ pii.
Bokstaven ł kan også skrives &.
Uttale
- j uttales for det meste som norsk j [j], men i noen få dialekter uttales den som dj [ɟ]
- s uttales h i dialektene i Kivalliq (ᑭᕙᓪᓕᖅ) og Natsilik (ᓇᑦᓯᓕᒃ), samt på inuinnaqtun, som skrives med latinske bokstaver
- l med strek (ł) (også skrevet &) uttales som en hvislende l [ɬ], men som vanlig h i inuinnaqtun;
- r uttales som en g langt bak i halsen [ɢ] eller skarre-r [ʁ], men uttales som en ng langt bak i halsen [ɴ] foran nasaler
- q uttales som en k langt bak i halsen og skrives med en sammensetning av bokstavene kr
- nng er en dobbel ng