inversjon – språkvitenskap – Store norske leksikon (original) (raw)
Inversjon er i språkvitenskap det å endre den normale ordstillingen i en setning. Ordet brukes særlig om det at subjektet og verbalet bytter plass, som i spørresetninger.
Faktaboks
Uttale
inversjˈon
fra latin inversio ( genitiv inversionis), verbalsubstantiv til invertere, ‘vende om, bytte om’
I eksempelet Gikk hun hjem? sier vi at vi har inversjon, ettersom den umarkerte ordstillingen i norsk er Hun gikk hjem. En måte å lage spørsmål på i norsk er altså ved hjelp av inversjon.
Inversjon oppstår også når man setter et annet ledd enn subjektet først i setningen for å fremheve et ord eller uttrykk, eventuelt for å oppnå avveksling i uttrykksformen, slik som i eksempelet I går reiste jeg, der umarkert ordstilling ville vært Jeg reiste i går.