japanlakk – Store norske leksikon (original) (raw)
Lakkeske utstilt i Staatliches Museum für Völkerkunde, München.
Japanlakk, eller kinalakk, er egentlig en lakktype basert vesentlig på harpikser fra sevjen fra lakktreet Rhus vernicifera og brukt i årtusener i Kina og Japan til finere lakkarbeider. Den utmerker seg ved sin høye glans, hardhet, styrke og værbestandighet.
Betegnelsen japanlakk har også vært brukt på visse harde, blanke lakker særlig til utendørs bruk, for eksempel bitumen-holdige brennlakker.
Lakktreet
Lakktreet er viltvoksende i Kina og trolig har vært dyrket i Japan fra 500-tallet fvt. Treet tappes ved laterale snitt i barken, og sevjen samles i juni–september. Den er hvit eller grå når den tappes, men blir gulbrun eller svart når den utsettes for luft. Sevjen siles gjennom et klede, befris for overskudd av vann ved fordamping i solvarme eller over svak ild, og oppbevares i lufttette kar. Lakk har den egenskap når den tørker at den blir hard men ikke sprø, og at den blir hardest i fuktig luft.
Lakkarbeid
Lakkarbeid utføres på forskjellige materialer, som tre, pappmasjé, metall og porselen. Som underlag for kinesiske og japanske lakkarbeider brukes gjerne furutre, først omhyggelig slipt for at underlaget skal bli så jevnt og glatt som mulig, og overtrukket med et lag simplere lakk som tjener til å fylle porene i treet og danner grunnlaget for det videre arbeid. Dette omfatter blant annet forskjellige lag av lakk, eller lakk blandet med brent leire.
Ved hjelp av en deig av rismel og lakk festes så et overtrekk av hamp, sjeldnere papir, som glattes med kniv og får en rekke strøk med lakk som tørkes og slipes før det forberedende arbeid er avsluttet. Etter dette forarbeid begynner eventuell kunstnerisk utsmykning. Lakk kan poleres speilblank, farges, skjæres, innlegges med metaller, muslinger og andre materialer, etter en rekke forskjellige teknikker som særlig japanerne til fulle behersker.
Historikk
Etter litterære kilder å dømme har lakk vært brukt som materiale i Kina fra forhistorisk tid. De tidligste kinesiske lakkarbeider som er bevart, skriver seg fra Han-dynastiene, 206 fvt.–220 evt. På 1600- og 1700-tallet ble det eksportert kinesiske og japanske lakkarbeider til Europa, der de i mangel av ekte lakk ble søkt etterlignet med forskjellige fernisser, Vernis Martin og lignende.