jurist – Store norske leksikon (original) (raw)
Jurist er en person som har bestått juridisk eksamen ved et universitet. Tidligere ble eksamenen kalt juridisk embetseksamen og gav rett til tittelen candidatus eller candidata juris, forkortet cand.jur. For dem som har tatt eksamen fra 2004 (med overgangsordning til 2007), er imidlertid tittelen master i rettsvitenskap. Fra advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025 er jurist en lovbeskyttet tittel, jf. lovens § 67. Denne loven definerer en jurist som en person med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Faktaboks
Av latin jus, ‘rett, rettsvitenskap’
Det har vært utdanning av jurister i Norge siden 1811 da Universitetet i Oslo ble grunnlagt. Før den tid måtte nordmenn som ville bli jurister, til Københavns Universitet, som har utdannet jurister siden 1736.
Man kan ta mastergraden i rettsvitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø og Agder og ved Handelshøyskolen BI. Studiet er lagt opp med noe avvikende fagfordeling og vektlegging ved de seks utdanningsstedene. Alle må skrive en masteravhandling. Normert studietid er fem år, inkludert examen philosophicum og examen facultatum.
For å kunne bli advokat må man være master i rettsvitenskap eller cand. jur. Det er også nødvendig å være jurist for å bli fagdommer i en domstol, mens meddommere som regel ikke er jurister. Advokatene utgjør omtrent 30 prosent av juristene. Mange jurister arbeider i store etater som Skatteetaten og NAV. I fylker og mange kommuner jobber det også jurister. Det er dessuten mange av dem i departementene og andre deler av statlig sektor, og i større private foretak.
Norges Juristforbund er en fagforening og faglig forening for jurister. Jurister som er advokater, er normalt også medlemmer av Den Norske Advokatforening.