kaliumklorat – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Uttale
kˈaliumklorˈat
Kaliumklorat finnes som et fargeløst, hvitt, oksiderende fast stoff. Det er lite løselig i vann og spaltes ved oppvarming etter reaksjonsligningen
2KClO3 = 2KCl + 3O2
Ved tilstedeværelse av brunstein, MnO2, skjer spaltingen ved 150–200 °C. I nærvær av oksiderbare stoffer som svovel, fosfor og sukker kan kaliumklorat ved oppvarming eller ved gnidning, støt og slag eksplodere. Kaliumklorat må derfor behandles med største forsiktighet.
Kaliumklorat anvendes til fremstilling av mindre mengder oksygen ved laboratorieforsøk. Store mengder benyttes i fyrstikkfabrikasjon. Fyrstikkhodene inneholder i tillegg til kaliumklorat svovel (eller antimonsulfid), dekstrin (som klebestoff), glasspulver og fargestoff. Kaliumklorat anvendes også i sprengstoff, knallhetter og i fyrverkeriindustrien, og er, til tross for sin giftighet, blitt brukt som munn- og gurglevann.