sukker – kjemi – Store norske leksikon (original) (raw)

Sukker er fellesnavn for en lang rekke naturlige kjemiske forbindelser som alle består av karbon, hydrogen og oksygen, ofte i forholdet 1:2:1, for eksempel druesukker, C₆H₁₂O₆. Det som vi omtaler som sukker i forbindelse med mat, har det kjemiske navnet sukrose og har formelen C₁₂H₂₂O₁₁.

Faktaboks

Etymologi

fra arabisk sukkar

Også kjent som

sukkerarter, sakkarider

I kjemien kalles oftest sukkere for karbohydrater. Dette navnet forteller at de er laget av karbon og vann (hydrat), altså karbon (C) og vann (H₂O).