kappleik – Store norske leksikon (original) (raw)
Kappleik er konkurranse i norsk instrumental og vokal folkemusikk og bygdedans. Slike konkurranser arrangeres vanligvis med flere ulike klasser, som vanlig fele, hardingfele, eldre folkemusikkinstrumenter (langeleik, seljefløyte, munnharpe med mer), kveding, ulike samspillkonstellasjoner og dans.
Kappleikene viderefører tradisjonen fra de mer uformelle spellemannskonkurransene som fant sted i eldre tider, spesielt under de større årlige markedene som ble arrangeret rundt omkring i landet. Denne tradisjonen ble tatt opp igjen i 1880-årene etter initiativ fra Den Norske Turistforening for å opprettholde interessen for eldre instrumenter som langeleik, lur og bukkehorn. Den første organiserte felekappleiken ble arrangert i 1888 i Bø i Telemark. Her deltok hovedsakelig spellemenn fra Telemark. Senere fulgte en rekke andre steder etter og arrangerte nasjonale, regionale og lokale kappleiker, ofte i samarbeid med Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag.
I 1923 ble Landslaget for Spelemenn (LfS) stiftet, og en svært viktig oppgave for laget var å arrangere faste landskappleiker. Med unntak av noen få år og under krigsårene, har LfS hvert år arrangert landskappleik i samarbeid med lokale arrangører, vanligvis lokale spellemannslag og danserlag. I tillegg blir det arrangert landsdelskappleiker samt regionale og lokale kappleiker. Fra 1986 har LfS (senere FolkOrg) også arrangert en årlig kappleik i gammeldansmusikk under navnet Landsfestivalen i gammeldansmusikk. Her blir det blant annet konkurrert i durspill (enrader og torader), trekkspill, andre instrumenter (hovedsakelig vanlig fele og hardingfele), åpen klasse, ulike samspillklasser, samt pardans og lagdans.