kaptein – militærvesen – Store norske leksikon (original) (raw)

Kaptein er en offisersgrad i Forsvaret, den nærmeste graden under major og umiddelbart over løytnant. I kavaleriet brukes også tittelen rittmester. Graden tilsvarer kapteinløytnant i Sjøforsvaret. Kapteiner har typisk stillinger som kompanisjef i infanteriet og batterisjef i artilleriet.

Faktaboks

Uttale

kaptˈein

Etymologi

av fransk, avledet av latin caput, ‘hode’

Under andre verdenskrig ble den tidligere kapteinløytnantsgraden gjeninnført i Marinen, og kapteinsgraden forandret til orlogskaptein, som er en stabsoffisersgrad.

I flere lands sjøforsvar, for eksempel britisk og amerikansk marine, svarer kaptein (captain) til oberst i Hæren og kommandør i det norske Sjøforsvaret.