katadrom – Store norske leksikon (original) (raw)
Ål er en av de katadrome fiskene i Norge. Bildet viser Anguilla anguilla, ål. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark
Skrubbeflyndre, også kjent som skrubbe, Platichthys flesus. Foto fra: Nordsømuseet Hirtshals
En katadrom fiskeart er en art som gyter i saltvann og deretter vandrer opp i ferskvann og vokser opp der.
Faktaboks
Uttale
katadrˈom
Katadrome arter lever så og gjennomfører mye av veksten sin i ferskvann. Når de når kjønnsmoden alder, vandrer de ut i saltvann igjen for å gyte. I Norge gjelder dette hovedsakelig ål og til en viss grad skrubbeflyndre. Trepigget stingsild kan også foreta vandringer fra salt- og brakkvann og inn i ferskvann. De katadrome artene kan også vokse opp i hele livet i saltvann uten noe ferskvannsstadium.
Arter som gyter i ferskvann og vandrer til saltvann for å vokse opp kalles for anadrome. Vanlige anadrome arter er laks, ørret og røye.
Katadrom strekning
Historisk utbredelse av ål som viser katadrom strekning i Norge med naboland før 1918, nedtegnet av H. Huitfeldt-Kaas (1918.
Innen naturforvaltning omtales utbredelsen av katadrome arter oppover i vassdragene som katadrom strekning. I vassdrag uten fysiske barrierer som dammer, vannkraftanlegg eller kulverter under veier som fisk ikke klarer å forsere, så kan katadrom strekning være mange mil innover i landet. Det er påvist ål i alle norske fylker, og i nærmere 1800 norske innsjøer, og således kan katadrom strekning i hvert fall regnes fra utløpet av disse og ned til sjøen.
Det er stor variasjon i hvor gode ulike arter er til å vandre. Mindre fosser, som er et absolutt hinder for laks og sjøørret, vil ikke nødvendigvis være et hinder for ål, da den har evnen til å passere vertikale stengsler, og eventuelt ta omveien via land. Skrubbeflyndre er derimot langt mindre i stand til å forsere stryk eller barrierer i vassdragene.
En av årsakene til at bestandene av katadrome arter som ål har avtatt sterkt siden 1980 i Europa, er blant annet fysiske inngrep som begrenser katadrom strekning i vassdragene.
Analyse av DNA-spor i vann (miljø-DNA) etter vandrende fiskearter som de katadrome, har vist seg å være en framtidsrettet metode for å identifisere vandringsbarrierer som avgrenser utstrekningen av den katadrome strekning.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Miljødirektoratet: Forvaltningstiltak for ål i Norge (2010)
- Grill med flere (2019). Mapping the world's free-flowing rivers. Nature 569: 215–221.
- Halvorsen, S. med flere (2020). Environmental DNA analysis indicates that migration barriers are decreasing the occurrence of European eel (Anguilla anguilla) in distance from the sea. Global Ecology and Conservation. Volume 24:.