kjøpekraftsparitet – Store norske leksikon (original) (raw)
Kjøpekraftsparitet er den verdien av en valutakurs som svarer til forholdet mellom to pengeenheters innenlandske kjøpekraft.
Faktaboks
Også kjent som
kkp, purchasing power parity, ppp
To valutaer er i paritet hvis man for det samme beløpet kan kjøpe den samme mengden varer og tjenester i de to landene.
Beregninger av pariteten foretas som regel i forbindelse med endringer i de to prisnivåene over tid. Hvis valutabetalingene i utgangspunktet er i rimelig balanse, og prisnivået i land A stiger sterkere enn i land B, vil pariteten stige. Verdien av valutaen i land A vil da synke, mens valutaen i land B vil stige.
En valuta sies å være overvurdert hvis den faktiske verdien er høyere enn kjøpekraftspariteten, og undervurdert hvis den er lavere.
Overvurdering og undervurdering av en valuta er med på å bestemme et lands konkurranseevne overfor utlandet. Undervurdering fremmer, og overvurdering hemmer, konkurranseevnen.
Forholdstallet mellom faktisk valutakurs og kjøpekraftspariteten betegner vanligvis den reelle valutakursen.
Kjøpekraftsparitetsteorien
Kjøpekraftsparitetsteorien går ut på at valutakursene vil bli bestemt av kjøpekraftsparitetene.
Teorien kan spores langt tilbake i tiden, men den ble særlig lagt vekt på i perioder med flytende valutakurser, slik som i 1920-årene og i årene etter at Bretton Woods-regimet med fikserte kurser brøt sammen fra begynnelsen av 1980-årene.