kjernekraft i verden – Store norske leksikon (original) (raw)

I 2023 var produksjonen av kjernekraft 2,6 PWh (2601 TWh), noe som utgjorde rundt 9 prosent av verdens samlede produksjon av elektrisk energi. Av verdens samlede forbruk av primærenergi utgjorde kjerneenergi rundt 5 prosent.

Totalt var 438 kommersielle kjernereaktorer i operativ stand, med en samlet produksjonskapasitet på 395 GWₑ. Av dette var det reaktorer med en kapasitet på rundt 27 GWₑ som ikke var i operativ drift, blant annet som følge av kjernekraftulykken i Fukushima. Reaktorene var fordelt på 32 land. Totalt 72 GWₑ var under utbygging.

Etter 2000 har det ikke vært noen vesentlig økning i verdens samlede produksjon av kjernekraft, og den er nå på samme nivået som før kjernekraftulykken i Fukushima i 2011. Da falt produksjonen fra 2,6 PWh i 2010 til 2,35 PWh i 2012.

Verdens største produsent av kjernekraft er USA, med en årlig produksjon på rundt 800 TWh, noe som dekker omtrent 20 prosent av landets forbruk av elektrisk energi. Det landet med størst andel kjernekraft er Frankrike, hvor rundt 70 prosent av det totale elektriske energiforbruket blir forsynt med kjernekraft. Det er til sammen 14 land som har en kjernekraftandel på over 25 prosent.

Reaktortypene som brukes, er hovedsakelig trykkvannsreaktorer (70 prosent) og kokvannsreaktorer (14 prosent). I de siste 20 årene har det skjedd en markert bedring i driftspåliteligheten til kjernereaktorene. I 2023 var gjennomsnittlig kapasitetsfaktor 81,5 prosent, en økning fra rundt 60 prosent i 1980.

Videre utbygging

Den største utbyggingen av nye kjernekraftverk pågår i Kina, som i 2023 hadde 30 reaktorer (35 GWₑ) under utbygging. Til sammen var 64 reaktorer under utbygging fordelt på 15 land.

I Vest-Europa har de fleste land nådd de målene for utbygging av kjernekraft man har satt seg, og bortsett fra i Frankrike og Storbritannia er det ingen land som er i gang med å bygge nye reaktorer. Av europeiske land har Albania, Danmark, Hellas, Irland, Island, Norge og Portugal ingen kommersielle kjernekraftverk i drift og har heller ikke fattet vedtak om å ta i bruk denne energiformen. I Øst-Europa foreligger det flere planer om utbygging, men de fleste prosjekter har strandet på manglende finansiering.

Utviklingen har til nå gått i retning av å bruke stadig større reaktorer. Mens reaktorene som ble bygd i 1970 i gjennomsnitt hadde en elektrisk effekt på 180 MWₑ, blir dagens kjernereaktorer bygd med en ytelse på rundt 1000 MWₑ.

Arbeidet med å utvikle en fusjonsreaktor har pågått i mange år. Etter 2 års diskusjoner ble det i 2005 vedtatt å legge International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER)-prosjektet til Cadarache i Frankrike. Etter flere forsinkelser og kostnadsoverskridelser har de innledende eksperimentene startet opp i 2020. Prislappen blir nå anslått til 16 milliarder euro, som bare vil dekke det første trinnet på veien mot kommersiell utnytting av fusjon. Prosjektet ventes å pågå frem til 2035.

Kjernereaktorer i drift

Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle land der kjernekraft inngår i landets elforsyning. Tallene gjelder for 2023 og viser antall reaktorer som er i operativ stand, deres produksjonskapasitet og hvor stor andel kjernekraften utgjør av landets samlede kraftproduksjon.

Ut over disse landene er det mange som har tatt kjernereaktorer i bruk for forskningsformål, men slike reaktorer er ikke inkludert i tabellen.

Kilde: World Nuclear Association

Reaktorer under oppføring (2023)

Kilde: World Nuclear Association

Kommentarer