primærenergi – Store norske leksikon (original) (raw)
Primærenergi er en betegnelse på de forskjellige energiformene slik de forefinnes i naturen, før de har gjennomgått noen form for energiomforming. Det finnes både ikke-fornybar og fornybar primærenergi. Eksempler på primærenergikilder kan være råolje, vannfallsenergi, vindenergi og kjerneenergi.
I internasjonal energistatistikk blir total primær energitilførsel (TPES – Total Primary Energy Supply) regnet som den totale summen av produksjon og import av primærenergi, minus eksport og justert for endringer i lagret energi.
Primærenergi forekommer oftest i en form som ikke kan utnyttes direkte. For eksempel må råolje raffineres til ulike petroleumsprodukter før den kan tas i bruk. Vannfallsenergi og vindenergi har gjennom historien vært brukt direkte, men må for nesten alle praktiske formål omdannes til elektrisk energi hvis den skal distribueres og brukes andre steder enn der den opptrer. Etter at primærenergien er omdannet til en form som er egnet til distribusjon og bruk, blir den omtalt som sekundærenergi.
Omdanning av primærenergi til sekundærenergi medfører tap som fører til at det primære energiforbruket alltid vil være større enn det sekundære. Tapet avhenger både av omdanningsprosess og energikilde. For eksempel vil mye av primærenergien i et varmekraftverk gå tapt i form av spilt varmeenergi, som følge av en lav termisk totalvirkningsgrad. I dette tilfellet vil forskjellen mellom det primære og sekundære energiforbruket bli stort.
Derimot skjer en omdanning av vannfallsenergi til elektrisk energi i et vannkraftverk med svært lite tap. Forbruket av vannfallsenergi kan likevel være vanskelig å anslå. Det samme gjelder for produsert vindkraft og solkraft. Her kan tapene beregnes til å bli store hvis en tar utgangspunkt i forholdet mellom innfanget vindenergi, henholdsvis solenergi, og produsert elektrisk energi. Siden forbruket av primærenergi for denne type elektrisitetsproduksjon ikke kan måles, må man gjøre en forenkling. For eksempel kan medgått primærenergi beregnes ved hjelp av en antatt omregningsfaktor. I internasjonal energistatistikk blir dette ofte gjort, men på ulike måter.
En metode er å angi at primærforbruket blir det samme som brutto elektrisitetsproduksjon (omregningsfaktor = 1). Mer vanlig er å anta at omregningsfaktoren skal tilsvare virkningsgraden i et typisk varmekraftverk. Denne kan bli fastsatt til for eksempel 33 prosent. Da vil 1 TWh produsert elektrisitet tilsvare et forbruk av primærenergi på 1/0,33 TWh (≈ 10,9 petajoule).