klassisk – Store norske leksikon (original) (raw)
Klassisk er en lånt betegnelse fra den romerske samfunnsinndeling. Den ble opprinnelig brukt av humanister om oldtidens greske og latinske litteratur.
Faktaboks
Uttale
klˈassisk
jamfør tysk klassisch; etter latin classicus ‘som hører til første (borger)klasse’
I kunsten betegner den klassiske periode i snevreste forstand den høyklassiske kunsten mellom streng stil og hellenisme cirka 480–323 fvt. I videre forstand betegner klassisk den gresk-romerske kunst og kultur frem til Romerrikets undergang. Klassisk kaller man også en særlig rik periode i et lands litteratur eller kunst.
Klassisk musikk betegner vanligvis den europeiske kunstmusikken fram til andre verdenskrig og musikk som bygger på denne tradisjonen. Begrepet brukes også mer spesifikt om europeisk kunstmusikk i perioden klassisimen (1720-1790), og dessuten om noen tradisjonelle kunstmusikkformer i andre deler av verden, som indisk klassisk musikk og persisk klassisk musikk.
Begrepet klassisk brukes også som kvalitetsstempel på noe som har en bredt anerkjent verdi som varer over lengre tid. En roman kan bli karakterisert som klassisk fordi den regnes som fremragende i sitt slag. En poplåt regnes som klassisk når den er tidstypisk for sin epoke og er populær over flere tiår. En klassisk matrett er gjerne en kjent tradisjonell rett fra en bestemt region eller kultur. Et klassisk arkitekturverk er et betydningsfullt verk man antar vil ha en varig verdi.