kloakk – Store norske leksikon (original) (raw)

Kloakk, underjordiske rørledninger som transporterer spillvann, regnvann, kloakkvann med mer fra bebodde steder, se kloakkanlegg.

Ordet brukes ofte som en kortform for kloakkvann (spillvann), altså forurenset vann fra boliger, som omfatter både klosettvann og forurenset vann fra bad, oppvask og tøyvask.

Ordet brukes også for den bakerste delen av endetarmen hos enkelte virveldyr når utførselsgangene for nyrer (urin) og kjønnsorganer (eggceller eller sædceller) munner i den og deretter tømmes ut av kroppen gjennom en eneste vid åpning.(kloakkdyr), se kloakk – zoologi.