kloroform – Store norske leksikon (original) (raw)
Molekylmodell av kloroform. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Hvit kule står for hydrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
Kloroform er en organisk forbindelse som er kjent for sin bedøvende virkning. Den er en fargeløs, tung væske med karakteristisk lukt og brennende, søtlig smak. Densiteten er 1,5 g/cm3 og kokepunktet 61 °C, og den kjemiske formelen er CHCl3. I kjemien kalles stoffet også triklormetan.
Faktaboks
Også kjent som
triklormetan
Uttale
klorofˈorm
av fransk
Kloroform er tungt løselig i vann, men blander seg lett med eter og alkohol. Ved innvirkning av lys og luft dannes lett saltsyre og dessuten fosgen, som er meget giftig.
Fremstilling
Kloroform ble i 1831 fremstilt samtidig av Justus von Liebig, Eugène Soubeiran og Samuel Guthrie, som behandlet kloral med alkali.
Kloroform kan også lages av aceton eller alkohol og klorkalk. Videre fremstilles kloroform ved reduksjon av karbontetraklorid.
Industriell anvendelse
Kloroform brukes i store mengder i teknikken som løsemiddel og ekstraksjonsmiddel, særlig for harpikser og oljer. Det brukes også som utgangsstoff for fremstilling av en lang rekke viktige organiske stoffer.
Medisinsk anvendelse
Kloroformnarkose ble brukt første gang av den skotske legen James Simpson i 1847, og metoden kom til Norge i 1848. Senere ble kloroform mye brukt til total bedøvelse ved operasjoner, men nå er det erstattet av andre og sikrere bedøvelsesmidler, se anestesi.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Systematisk navn
triklormetan