koboltitt (original) (raw)
Koboltitt fra Skutterud, Modum. Største krystallen er 12 mm bred.
Koboltitt er et sølvhvitt, metallisk mineral med rødlig skjær, består av kobolt, arsen og svovel (CoAsS), med 35,5 prosent kobolt. Det krystalliserer rombisk (pseudokubisk) og er strukturelt beslektet med pyritt. Mineralet er en viktig koboltmalm.
Faktaboks
Også kjent som
kobaltitt, cobaltitt, koboltglans, glanskobolt, kobaltin
Engelsk navn
cobaltite
Kjemisk formel
CoAsS
Sammensetning
Sulfid
5½
6,33 g/cm³
Rombisk
Utseende og egenskaper
Krystallene er ortorombiske, men ligner likevel på pyritt (pseudo-isometriske). Koboltitt forekommer vanligvis massivt eller kornete.
Hardhet er 5½, noe som er høyt for et sulfidmineral da de fleste har lav hardhet, og egenvekt på 6,33 g/cm³. Koboltitt er sprø, med ujevn brudd og bra spaltbarhet. Mineralet er sølvhvitt med rødskjær eller svakt lilla skjær på friske flater, med metallisk glans. Streken er gråsvart og forvitringsfargen er rosa da man får dannet erytrin som sekundærmineral.
Forekomst og dannelse
Kobaltitt forekommer i høytemperatur hydrotermale gangar og i små mengder i kisen i noen av sulfidgruvene i Norge.
Forekomster i Norge
Kobolitt forekommer sammen med andre koboltmineraler (blant annet skutteruditt) på Modum, hvor det tidligere var en betydelig gruvedrift (se Modum Blaafarveværk). Gersdorffitt (NiAsS) er den tilsvarende nikkelforbindelse. Koboltitt opptrer i fahlbånd på Kongsberg hvor de blir synlig ved forvitring til rosa erytrin.
I Oslofeltet er det kobolitt kjent særlig fra Åserud, Nikkerud, Såsen og fra kontaktforekomster. I nikkelgruvene i Ertelien på Ringerike er det nevnt som et malmmineral. I de kaledonske kisforekomstene er kobaltmineral særlig nevnt fra Røros, Løkken og Raipas i Alta.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
Farge
Sølvhvitt med rødlig skjær
Metallisk